Julemorgen

Det er stille i huset. Gjestene har reist, og husets herre sover fortsatt i sin dypeste prinsesøvn omsvøpt av varme dyner og forhåpentligvis lykkelige drømmer.

På bordet brenner det lunt og vennlig i stearinlys. I peisen danser liflige flammer til godlynt knitring rundt bjørkas vakre tegninger – nesten litt magisk.

Utenfor vinduet har Kong Vinter laget kunstverk av snø og desemberfrost, og i skinnet av egne lykter og naboens mørketidsbelysning blinker og gnister rimfrosten, som om noen hadde drysset edle diamanter over hvilende natur.

Ved mine bein ligger min hund Ipzihy, optimistisk og forventningsfull til duftene som fyller huset av granbar, svibler, mat, krydder og julekaker – helst den siste.  Hun liker seg best foran peisen inne, hunden min. Når termometeret kryper ned i tosifrede blå, krummer hun seg sammen på elgskinnet foran kakkelovnen. Kanskje drømmer hun om helt andre årstider og lange turer, hva vet jeg.  For hunder drømmer, og akkurat nå er det grunn til å tro at drømmene er svært konsentrerte om julekakene på bordet.

Derfor ligger hun her ved min bein, erfaringsskapt beregnende om at det kan lønne seg å innynde seg hos den som er nærmest kakefatet.

For meg er dette jul. En stille, langsom morgen, før verden har stått opp. I en varm og myk morgenkåpe, store raggsokker, og med en stor kopp deilig ingefær te kan jeg hvile øyet i uendeligheten og la tankene flyte – nyte øyeblikket av bekymringsløs langsomhet. 

Det har vært et intenst år, med mange utfordringer på så vel det private som det profesjonelle plan.  Gleder og sorger, motivasjon, inspirasjon og bekymringer, smil, latter og tårer. Sånn er livet for de fleste av oss.

Solen har snudd, snart er det vår. Et helt nytt år ligger foran oss, og selv om vi kanskje drømmer om lykksalighet og fryd, vil livet garantert også by oss motbakker og prøvelser. Det handler om å leve!  

GODT NYTT ÅR!

Håper det blir plass til så vel drømmer som øyeblikk av bekymringsløs langsomhet

Helene hos Sophie