Hvorfor trenger vi å mene så mye om det vi ikke forstår?

Jeg sitter på kjøkkenet mitt.
Jeg elsker kjøkkenet mitt. Ikke fordi jeg er glad i å lage mat, men fordi det er et rom med god og vennlig atmosfære. Her har jeg langbord med slagbenk og plass til gjester, peis, stort vindu med utsikt over «verden» (les Lillestrøm😉)

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er IMG_4058.jpg

Jeg har tent lys for alle mine som er borte.  For mamman min, pappaen min, nevøer, brødre, venner – hundene mine, venners hunder,  barnet jeg aldri fikk. Et for meg fredfullt og harmonisk lite rituale som jeg ofte gjør, og selv om det noen ganger er veldig sårt å kjenne på savnet, er likevel minnene lune, lyse og lette å bære. Jeg har vært heldig, har hatt mange mennesker i mitt liv som det er hyggelig å minnes og verdt å savne.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er dont-cray--1024x707.jpg

Til min mors minne spiser knekkebrød med Misværost og rørt tyttebær😋 Kanskje ikke noen gastronomisk opplevelse, men fantastisk godt, både for gane og hjerte. For selv om julekake er byttet ut med knekkebrød minner smakene om lange, gode samtaler med et av de flotteste menneskene jeg har kjent. Hun var ei bra dame! Hun var veldig annerledes enn alle andre sine mødre, passet på ingen måte inn i andres forventninger eller rollen til «den perfekte mor», men for meg var hun både spennende og trygg.

Jeg «gikk i kjelleren» når hun kun etter en liten ukes sykeleie døde, alt for tidlig i både hennes og mitt liv.  Heldigvis  hadde jeg gode venner som var der for meg, stilte opp for meg og passet på meg, og heldigvis slapp jeg at allverdens mennesker følte seg berettiget til å mene noe om henne og hennes liv. 

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er en-venn-1024x656.jpg

Det er julefred over landet. Det er andre dag jul, og i går fyltes nyheten av et tragisk selvmord. Absolutt alle selvmord er tragiske. Høylytte sørgelige vitnesbyrd om smerter de fleste av oss er så heldige at vi er frigitt fra å forstå. Tilbake sitter etterlatte i bunnløs sorg, og med veldig mange flere spørsmål enn svar. Kanskje også svært vonde følelser av svik, bitterhet og kan hende også utilstrekkelighet. 
Mange mennesker kjemper kamper vi verken kan forstå eller vet noe om, og det vi ikke vet, trenger vi heller ikke å mene så mye om – tenker jeg.
Det er tøft nok å miste noen man er glad i, og selv om de aller fleste av oss er heldige og slipper å oppleve at noen velger å forlate oss i smerte over selve livet, har absolutt ingen rett til å definere dette som egoistisk handling.  
Der finnes ingen riktige svar, og jeg tror ikke noen velger å forlate livet for å gjøre mennesker de elsker vondt. Kanskje tvert i mot!

Tre barn har mistet pappaen sin, en mor og en far har mistet en sønn, søsken har mistet en bror, veldig mange har mistet en nær og svært kjær venn.
Vi trenger absolutt ikke mene så mye om det vi ikke vet noe om!
God fredelig jul – ta vare på hverandre.

Helene hos Sophie


Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.