Tanker før verden har stått opp

Noen har sagt at «å ikke få sove er en ensom ting»

Jeg kan like denne formen for ensomhet. Kanskje fordi jeg egentlig ikke er alene. Jeg har alltid en hund sammen med meg, og hun har lært at «mors» søvnløshet ofte kan bli til lange turer før andre hunder har stått opp. Hun liker ikke andre hunder. Hun er egentlig redd dem, men det snakker vi ikke så høyt om 😉 Hun er en terrier må vite, med mot som en sulten løve, og da er det liksom litt mer uforferdet, overlegent og fryktløst at hun bare ikke kan like dem 😉in som en løve

Kan være det finnes noen på 2 ben som bruker samme taktikk. Hva vet jeg?

Uansett, akkurat nå er jeg en smule forkjølet, så det blir kokt vann med honning på meg, mens hunden lengselsfullt drømmer om liflige dufter og gress som kiler i nesen der hun har krummet seg mellom teddybjørner og puter i slagbenken. Ikke så verst hundeliv likevel, tenker jeg 😉

1

Min mann er nemlig ganske streng med hva man kan og ikke kan gjøre når man er forkjølet. Lange turer i desemberkald morgenluft er noe av det man ikke kan gjøre, Ullstrømper og kokt vann med honning er påbudt. Noen ganger tenker jeg at når min foreldre dessverre døde fra meg så altfor tidlig i livet mitt, var det flott at de sendte meg en stedfortreder 😉11

Jeg er så heldig å ha et stort kjøkken, med langbord, slagbenk og utsikt over Lillestrøm. Byen, lysene fra Norges flotteste Julegate, togene, Elvebredden KunstparkLillestrøm Kultursenter, opptil flere byggekraner. Dessverre kan jeg ikke se «Hammering Man», men «Yes to All» lyser flott til meg hver morgen, og minner meg om at jeg har noe å lære av alle mennesker jeg møter på livets kronglete sti.

Jeg tenner stearinlys, fyrer i peisen, og stemningen blir nesten magisk sammen med lysene og de forsiktige lydene av en snill liten by som er litt i ferd med å våkne, men fortsatt gjemmer seg litt i desemberblått morgenmørke.

Atmosfæren innbyr til å la avisene ligge, og la tankene flyte. Jeg lar Donald Trump, Vladimir Putin og så vel internasjonale som nasjonale utfordringer hvile for en stakket stund, og tenker på et intervju Lill Torun Kilde og Citybloggen gjorde med meg for en tid tilbake. Lill Torunn har en  veldig behagelig begavelse – både som medmenneske og journalist. Man slapper av i hennes selskap, føler seg trygg, i varetatt, og plutselig satt jeg der, i et intervju som skulle handle om handel og byutvikling, og snakket om pappan min.

pappa 2«Du skal være stolt av stedet der du bor»

sa alltid min far. Han var kanskje en av Bodøs fremste fremsnakkere, lenge før dette ble et ord i vårt vokabular.

Egentlig tenkte jeg vel ikke så mye over hva dette betød og innebar den gangen. Det føltes på ingen måte som en forpliktelse eller en belæring, men ble liksom bare med meg, som en grunnholdning, en verdi, en del av min personlighet.

For hva sier det egentlig om meg som menneske, hvis jeg stadig klager og syter over noe jeg egentlig ikke ofrer en eneste kalori for å gjøre noe med?

Min far sa også;

«De forandringer du ønsker i livet ditt, må du selv delta aktivt i»

Enkel filosofi, og selvfølgelig ikke like lett for alle å etterleve, men for de aller fleste av oss som bor i dette landet, i denne byen – og i hvert fall for meg, som er så heldig å få lov til å se en snill liten by våkne……

11

God advent 😀

Hilsen

Helene hos Sophie

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *