I æresvakt for Løvetannen

 

Jeg elsker våren 😀

Løfterik og duggfrisk inviterer den oss til liflige drømmer og håp, nesten som en flørtende tenåringsforelskelse. Som en tilnærmet utømmelig ungdomskilde byr den oss magi og lystige løfter om sorgløse dager.


 

Sommeren har selvsagt sin sjarm, men mitt kjærlighetsforhold til våren grunner nok likevel ikke i forventninger til lange late dager, en himmel full av solskinn og nakne tær i sandaler. Faktisk liker jeg høstens nostalgi bedre enn selve sommeren, og regnet bedre enn solen.

Likevel er det noe med våren.

Friheten, lukten av våt jord, smaken av årets første kaffekopp på trammen, lyden av naboens rake, rasling i årsgammelt løv, fuglesang og lekende barns latter. Sammen med naturen våkner vi alle til nytt liv.

Jeg planter alltid lavendel og stemorsblomster. Alt for tidlig ifølge min nabo, men de overlever, nesten alltid – og det finnes en egen glede i dette, mens jeg venter på hestehov og løvetann.

Denne store, lille, solskinnsblomsten som med sin ukuelige vilje lyser opp i plen og steinrøys, og som er så nøysom at verken asfalt eller betong stopper den. Den har på en måte sin egen avtale med solen. Trosser oss, sprøytemidler og all verdens utrydningsråd, strekker seg stolt mot lyset og gjør begjærlig krav på sin plass i våren.  Et lite mirakel, selve symbolet på livslyst, styrke og vilje.

Selv som avblomstret er den vakker, med sine små hvite frø, hvert for seg utstyrt med egen propell. Løvetannen visner ikke. Den reinkarnerer seg selv, i mangetall. Kan være er det derfor den er så upopulær – det blir veldig mange av dem.  Jeg kan godt forstå det. Det blir nesten som nordlendinger på loftet 😉

Uansett, løvetannen er en av mine favorittblomster, og vet du, det finnes 370 arter. Som nytteplante er den rik på både kalium og kalsium, og jeg kjenner dyktige kjøkkenskrivere som både lager vin og gastronomisk omelett av selve blomstene.

Det finnes land hvor man dyrker løvetannen for kommersiell bruk, i både kosmetikk- og legemiddelindustrien.  Noen lager også tekstilfarge av den – gult er kult.

Humla elsker den.  Kan hende er denne lille, store vakre solskinnsblomsten en av våre viktigste og mest nyttige planter. Til meg kommer den med våren, og jeg elsker våren, min utømmelige ungdomskilde 😉

I æresvakt for løvetannen

Helene hos Sophie

Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *