En smule hverdagsoptimisme

0timistJeg hadde egentlig lyst å kalle dette innlegget «død over alle dommedagsprofetier, men  «hverdagsoptimisme»er et langt hyggeligere tema.

Her sitter jeg for eksempel, har jeg utsikt over Risørs skjærgård badet i sol – nesten gullbelagt. På bordet har jeg plukket inn roser og pioner. Jeg har feriefri, vin i glasset, en stabel bøker, og en hyggelig hund i fanget. For meg er dette lykke.

Jeg har nettopp med blandete følelser slått av nyhetene. Nord Korea har skutt opp langdistanseraketter, Donald Trump svarer i kjent stil på Twitter. Sterke kontraster til min ferieidyll, og en klar invitasjon til all verdens bekymringer og dommedagsprofetier – og dem er det mange av.

IMG_6044b

Visst forstår jeg at folk blir bekymrede, redde, noen ganger sinte, og Donald Trump & Kim Jong-un er som kjent ikke vår eneste bekymring. Terror, krig, økende ungdomskriminalitet, automatisering og nedbemanning, epidemier & sykdom, forurensninger & ekstremvær. Aldri har verdensbildet vært mer komplisert, aldri har nyhetenes grusomme bilder og brutalitet kommet oss nærmere.

Kanskje er det derfor vi trenger noen stunder av hverdagslig, ukomplisert glede. Smil , latter, godlynt vennlighet og optimisme, tro på at fremtiden på ingen måte trenger å bli dyster. Snarere tvert i mot.

hvor er skyene

Generasjoner etter oss kommer til å bli klokere enn oss, akkurat som vi er klokere enn generasjoner før oss. Det levner håp!  Vi reiser mer, ser mer, sitter mer ved runde bord, leser mer, tenker mer. Teknologi, Internett og sosial medier har gjort verden til er mindre sted, mer gjennomsiktig, mer helhetlig, men også mer forpliktende for alle parter. Forskning og samarbeid over grenser har skapt og gitt muligheter vi alle kan nyte veldig godt av – også i land der åpenhet, dialog og kommunikasjon enda ikke er satt på dagsorden.

12278732_10153370016448212_5503797256713280147_n

Mange mener vi faktisk aldri har hatt bedre fremtidsutsikter. Jeg velger å tro at de har rett, og her jeg sitter å filosoferer med mitt glass vin, skylder jeg i hvert fall både meg selv og resten av verden å være ydmyk og svært takknemlig. Vi har det bra her i landet, og selv om det  aldri må bli «en hvile på laurbær», plikter vi å forvalte hverdagens øyeblikk av glede og på en måte som fremmer egen helse og velvære. I min lille verden tror jeg også dette er en kime til et mindre komplisert verdensbilde.  Lykkelige mennesker starter ingen kriger!

P1030276 (2)

God sommer😎

Helene hos Sophie

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *