Archive for Hjerter med klær på

Butikkdama med egen fanklubb

Livsglad og ekte lever hun i tiden med alder uten år.Bilde2

Som en vakker liten dukke på høye hæler og med lange svarte skjørt tripper hun rundt oss med omtanke og interesse for menneske og personlighet. Sort som natten, men lys og skinnende som solen.  Sprudlende, leende dansende tar hun del i våre gleder, empatisk, lojal og med ekte omsyn lytter hun til våre sorger.

Kultivert og kunnskapsrik, hjertevarm og med ekte interesse for mennesket i kunden har hun bygd sin egen merkevare.  Hun betyr veldig mye, for veldig mange!  Ikke minst for oss som har hatt henne om kollega i snart 10 år.

Nå slutter hun, og det er tid for å takke!Bilde1

Takk kjære Kari, for engasjement, inspirasjon, raushet og lojalitet. Takk for lærdom, tålmodighet og fantastiske innkjøpsnotater. Takk for at du valgte oss, når du og Liv for siste gang lukket døren til den sagnomsuste Liv og Kari på Jessheim. Takk, Kari for alle turene fra alle drømmers paradis på Hvaler til butikken vår i Lillestrøm. Millioner takk for at du er du – og at du har gitt oss av din tid.tAKK 2

Hadde jeg hatt en tidsmaskin, hadde jeg i dag skrudd tiden 10 år tilbake!Dans i regnet

Håper du stikker innom – ofte!

Takknemlig hilsen

Helene hos Sophie

 

 

Hjerter med klær på.

I mitt liv som driver av, og «butikkdame» hos Sophie treffer jeg mange flotte mennesker. Noen blir jeg veldig godt kjent med, andre blir som tilfeldige, hurtige møter, men de aller, aller fleste er veldig hyggelige – og ofte står jeg tilbake med den ydmyke følelsen av å være privilegert.

1376530_630067607043851_969211337_nNoen har behov for å snakke, deler tillitsfullt og hudløst sine historier. Kanskje er det noe uforpliktende med å involvere en «butikkdame» i sine sorger og gleder, tanker og refleksjoner – hva vet jeg.  Der er glade historier, triste historier, herlige, morsomme, inspirerende, men også skjellsettende, sterke   beretninger som griper deg – og mange ganger gjør meg betydelig rikere som menneske.

Det er en slik historie jeg skal dele med dere i dag. Historien om Veronica.

Altug Galip

Altug Galip

Veronica besøkte butikken og meg ukentlig i ½ års tid. Noen ganger for å kjøpe seg noe hun kunne pynte seg med til middag, andre ganger bare for å prate. Veronica var dødssyk, og i hennes verden var der ikke så mange andre hun kunne snakke med om dette. Leger og helsepersonell forholdt seg til det praktiske, som hun sa, og kjæreste og barn ble for emosjonelle for henne.  Jeg var passe nøytral, selv om også vi noen ganger felte en tåre sammen. Jeg var ingen nær person for henne, men hun ble veldig nær for meg.mangt 3

Gjennom sin intense og samtidig sårbare sjenerøsitet inviterte Veronica meg til forstå viktigheten av å la meg begeistre, nyte sekunder av lykke, akseptere det uunngåelige og gripe grådig for meg av livets frydefulle øyeblikk.

«Derfor pynter jeg meg til fest, hver eneste dag. Jeg skifter til middag, sminker meg, enten jeg skal spise alene eller sammen med noen jeg vil skal huske meg som vakker. Jeg kjøper blomster, pynter bordet – og vet du, jeg tar meg til og med et glass vin på en helt vanlig tirsdag» sa Veronica.

Fred over hennes minne.

Diniz Chico

Diniz Chico

Med lun hilsen

Helene hos Sophie

 

Livskvalitet og handel på øverste hylle!

Min venninne Lise bor på Moelv. Hun jobber på Lillehammer og noen ganger i Oslo, men bor altså på Moelv. I et deilig hus med flott utsikt over Mjøsa og masse herlig natur rett utenfor døra. Hun kaller det «livskvalitet på øverste hylle», og noen av oss kan kanskje misunne henne denne fornemmelsen av frihet.

Foto Ola Sagstuen

Foto Ola Sagstuen

Det kan være usigelig vakkert langs Mjøs-landet, og Moelv er et hyggelig lite tettsted, midt mellom 2 mellomstore byer, og bare et par timer fra Gardermoen og foajeen til resten av verden.

Foto Stian Grom Teige

Foto Stian Grom Teige

Her kunne egentlig historien om min venninne Lise sluttet, bortsett fra at hun er et flott menneske, dyktig i sitt arbeid, fremgangsrik, faktisk ganske så urban, shoppingglad – og hun elsker lørdager.

Da står hun opp til et velduftende bad, spiser lang frokost med sin kjæreste og mann, for så å tusle en tur til «byen» – og med byen mener hun Moelv! Av og til blir mannen med, andre ganger koser hun seg alene.

«Tenk så deilig» sier hun. «Her kan jeg spasere til butikken, nyte langsomheten, møte kjente ansikter, smile til en kjekk mann uten at han misforstår, kjøpe blomster, mat, aviser og marsipankake (hører til lørdagsrutinene) – uten å åpne garasjeporten».Moelven har alt

Moelv er kanskje ingen metropol for shoppingfrelste mennesker, men det er et vennlig sted med hyggelige små butikker du kanskje ikke finner andre steder, og der butikkdriveren er den du møter i sannhetens øyeblikk – også på en lørdag.forget the reason it wont work

Man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne at man ikke nødvendigvis blir rik av å drive butikk på Moelv, men rikdom handler som kjent ikke om penger alene.

Likevel kan det nok være tøft å drive butikk på Moelv. Med alle verdens spennende butikker kun et lite tastetrykk unna, og med Lillehammer og Gjøviks flotte handlegater og mektige kjøpesentra, kan nok konkurransen føles noe urettferdig.

Lise elsker livet sitt på Moelv. Handleturene på lørdager, er en del av dette livet.  I bunnen ligger kjerneverdiene, friheten til å velge bort bilen når hun skal på jobb, bekvemmeligheten i å slippe å dra med seg handleposer på toget.  Hun er glødende opptatt av å beholde dette fripasset, og har gjort det til sin leveregel å «velge Moelv først». Med glimt i øyet tvinger hun til og med oss som kommer på besøk til det samme.

Hun er kort sagt en fantastisk ambassadør for den lokale kjøpmann. For som hun sier «når jeg trenger noe i full fart, da er de der, men de lever ikke bare av mine dårlige evner til å planlegge»

945553_520684317979340_610031079_nNår jeg spør Lise om hun tror hun kan stoppe ønsket utvikling, ser hun på meg med opprørsk blikk og sier «ingen ønsker byer uten butikker, vi skjønner bare ikke konsekvensen av våre handlinger».

Som kremmer og innehaver av en liten butikk, i en foreløpig liten by, er jeg henne selvsagt ydmykt og evig takknemlig, og burde kanskje stå på «barrikadene» sammen med henne!

Takk kjære Lise, i morgen starter vi en revolusjon!

Med ydmyk hilsen fra

Helene hos Sophie

Hjerter med klær på

Livet er et spennende sted å være.

STARS 3

Noen ganger betror det oss å bli kjent med oss selv, og vår egen styrke. Byr oss utfordringer vi ikke er i stand til å tro at vi kan klare. Andre ganger inviterer det sjenerøst til lek, smil, glede, og pirrer oss til å føle på muligheten av lykke.  Lar oss gripe øyeblikket, sekundet av boblende jubelfølelse –  for så i sorgtung opplevelse å la oss blottlegge vår egen fornemmelse av menneskelig utilstrekkelighet.

Vi har tidligere varslet at vi i denne bloggen har lyst til å dele med dere, noen av de møtene vi har gjort med mennesker som har gjort inntrykk og satt avtrykk. Sterke møter, mennesker vi vil gi litt oppmerksomhet, mennesker som har fått sin egen plass i våre hjerter, mennesker vi heier på og beundrer.

I dag er turen kommet til min venninne Trine Merete.

Trine Merete er kanskje en av mine modigste og mest tilpasningsdyktige venninner. Hun besitter en kraft og en vilje som er få mennesker forunt, men utstråler likefult varme og omsorg –  og hun er så heldig at får lov til å være mammaen til solstrålene Ella og Sofie.Trine Merete

Jeg er veldig lite begeistret for å sette folk i bås. Vi ankommer alle livets reise med vår egen håndbagasje. Noe pakker vi om underveis, ting kommer til, noe vokser vi fra og skifter ut, men forunderlig nok har ingen det samme i bagen ved reisens slutt.mangt 3

Sofie hadde en litt trøblete start på sin reise, og fikk derfor med seg en forholdsvis spesielle reiseveske.  Juridisk og i allmenn tale er hun et «barn med spesielle behov», men jeg er som nevnt ikke tilhenger av å sette folk i bås. Dessuten er jeg sterk i troen på at vi alle har våre spesielle behov, både barn og voksne. Nå skulle heller ikke denne bloggen denne gangen handle om lille Sofie, men om hennes mor, min flotte og uredde venninne Trine Merete.

Trine M 3

Med djervhet og entusiasme har hun fryktløst slåss sin datters kamp, stått på barrikader, trampet ned skigarder, kastet skam på fordommer og forutinntatthet.  Med kjærlighet og tilstedeværelse, omtanke og raushet, har hun fremelsket sin datters talent og latt henne vokse på egne premisser.  Inkluderende og tolerant overfor oss som ikke alltid har hatt evnen til å forstå, har hun strukket seg mot ytterpunkter og latt oss få ta vår egen selvdefinerte plass i hennes hverdag og liv – alltid åpen, aldri krevende.

Vi kan ikke bestemme over det som skjer med oss, men hvordan vi responderer på det som skjer, det kan vi kontrollere. I det ligger mange muligheter til vekst, utvikling, mestring og tilpasning. Det har Trine Merete bevist!

Livet blir ikke alltid som forventet, men det er definitivt et spennende sted å være.

Hjertelig hilsen fra

Helene hos Sophie

 

Hjerter med klær på :-)

Uten navnI dag hadde mamman min blitt 95 år.

Dessverre døde hun så alt for tidlig, og ble for meg et vitnesbyrd på Nordahl Griegs ord «det er de beste som dør». Nå 30 år etter, er hun fortsatt et av de flotteste menneskene jeg har kjent.  Hennes selvstendighet, hennes mot til å stå for egne verdier og valg, hennes respekt og aksept for andres forskjellighet, vil for meg alltid være bestemmende for hvem jeg ønsker å være.  Tatt i betraktning hvilken rikdom hun har tilbrakt mitt liv, er jeg heldig som har fått lov til å bli kjent med et så stort menneske – tross at vi måtte ta farvel så tidlig i både mitt og hennes liv.

 

På min vei gjennom livet har jeg møtt mange flotte68050_498856450138099_1132160885_n mennesker. Noen har gjort sterke inntrykk. Noen har tatt del og blitt med meg videre i livet, og vil uavhengig av avstander og tid alltid ha en helt spesiell plass i mitt hjerte. Andre har kanskje bare vært tilfeldige møter, men har likevel satt spor og fått betydning for de veivalg jeg har gjort, og de verdier jeg innehar. Små øyeblikks kontakt med et annet menneskes personlighet, et smil i en travel gate på en dag jeg trengte det, blikk som møtes, en vennlig gest, en dør som blir holdt oppe – møter som aldri ledet til bekjentskap, men som på en eller annen måte kryper inn i sjelen på en, og blir husket.  Kanskje kan man kalle meg en samler. Jeg samler i hvert fall på gode møter mennesker mellom. Både de jeg selv tar del i, og de jeg observerer.

a little tendernes

 

Noen av disse møtene har jeg lyst å formidle til dere. Enkelte til refleksjon, andre til inspirasjon, og kanskje også noe til forargelse og provokasjon – hva vet jeg.

Sophie er som kjent en litt annerledes butikk, og bloggen vår blir derfor heller ikke noen vanlig «klesbutikkblogg». Siden det nå er klær vi selger har vi likevel valgt å fortelle om disse møtene under overskriften «hjerter med klær på», og inviterer samtidig deg til å fortelle om møter som har betydd noe for deg, eller mennesker du vil hedre.

 

Først ut er altså mamman min, som hadde vært 95 år i dag, og som er et av de flotteste menneskene jeg har møtt.

to be continued

Hjertelig hilsen

Helene hos Sophie