Archive for Byen vår – LILLESTRØM

Sommerens beste festival

Kan være er det den kalde vinteren og livet vårt under et ullteppe i hjemmets favn, eller kanskje de vite vakre vidders ensomme, endeløse stillhet. Hva vet jeg, men vi nordmenn elsker sommer, og veldig få land i verden har flere sommerfestivaler enn Norge – i hvert fall tatt størrelse og folketall i betraktning.

En hver by med respekt for seg selv har sin festival. Etter dager og måneder med vintertomme gater og torv, flasker vi til med parader, markeder, konserter og musikkfestivaler.

Likevel, i konkurranse med alle disse, våger jeg påstanden at Lillestrøm har den beste 😎

Byfesten i Lillestrøm er viden kjent som Norges største gratis arrangement, men med mer enn 200.000 besøkende i fjor, tror jeg vi også snart kan kalle oss den beste, den råeste og den største. Ingen over og ingen ved siden av. Si meg gjerne mot, men fortell meg da også hvem som er større?

Det spilles musikk fra mer enn 9 scener, mer enn 100 ulike artistinnslag, kunstutstillinger, luftakrobatikk, teater, dans, aktivitetspark, skatepark, tivoli, debatter og leselounge. Trenger du en pause har vi en spennende kunstpark og mer enn 30 veldig bra restauranter og spisesteder.

Det er rigget til folkefest, og du og jeg er invitert.  Velg dag eller sted, det skjer noe i hele byen.  Det er som å få glede på blå resept.

Hva jeg gleder meg mest til? Glade kunder – selvfølgelig, men Chris Holsten, Ole Børud, Åge Sten Nilsen, Loveshack og Postgirobygget er favoritter, også selvfølgelig Klovnen Knerten som med herlig overbevisning forteller barn og meg at «ingen kan være magiske hverdag»

Byfesten er likevel magisk, 4 dager til ende. Sosial bærekraft på sitt aller beste. Byens liv skapes på bygulvet og der mennesker møter mennesker blir byens liv til.

«For vi vil jo møtes, vi mennesker. Vi trenger hverandre også når forskjellene mellom oss virker store. I møte med andre lærer vi mer om oss selv» sa Kongen vår i sin nyttårstale. 

Kan hende møtes du og jeg på en konsert på Torvet, skulder ved skulder i herlig symbiose for Lillestrøm – i små øyeblikk av tiden.

Håper vi ses.

Helene hos Sophie Read more

Byliv i medvind

Jeg er digitaliseringsoptimist?

Det betyr ikke at jeg er udelt positiv til alle muligheter digital utviklingen og transformasjon inviterer oss til av endringsreiser, men foreløpig velger jeg som nevnt å være optimist ?

Jeg er også byentusiast og ikke minst byoptimist, og det til tross for alle dommedagsprofetier om byliv i sterk motgang og apokalypse i varehandelen.

Jeg tror på at folk ønsker seg trygge vennlige byer hvor de kan oppleve og delta i livet mellom husene, byens puls og kultur, kunstutstillinger, gatemusikanter, gateteater, shopping, cafeliv, rare ting, hyggelige ting, møte venner de ikke har sett på lenge. Jeg tror på byen som sosial møteplass. Jeg tror faktisk byen som sosial møteplass blir mer og mer viktig – ikke minst for folks helse og velferd.

Det betyr ikke at jeg ikke forstår at digitalisering, robotisering og autmatisering byr både varehandelen og livet i byens første etasje noen utfordringer, men de tror jeg vi evner å vokse på.

Jeg tror definitivt at vi som driver butikker må skjerpe oss når det gjelder service og ikke minst fleksibilitet, nytenking og vilje til utvikling.

Konkurransen om kunden er ikke lengre lokal, den er internasjonal, og kunden er både mer erfaren og bedre vant. De vet hva de ønsker seg, vet å finne det med noen tastetrykk, og gjerne fra egen sofa, uten stress for barn som skal hentes, parkering, og alt annet som skal nås.

Likevel – vi slutter ikke å shoppe. Vår handel i fysiske butikker i utlandet økte med 62% fra 2011 til 2017, og undersøkelser viser også at vi er blitt langt mer moralsk-, etisk- og miljøbevisste når vi handler. Vi ønsker kvalitet fremfor kvantitet, og samfunnsengasjement kontra likegyldig forbruk.

Jeg tenker dette er bra, både av hensyn til byene våre og av hensyn til fordeling av goder og byrder i verdenssamfunnet. Litt store tanker kanskje, men i min verden tenker jeg at vi i lille rike Norge har råd å kjøpe varer fra produsenter som gir sine ansatte anstendige arbeidsforhold. Faktisk er jeg med dette for øye også fredsoptimist.

Uansett tilbake til byene våre.

Byutvikling handler i dag om bærekraftige byer, og da i hovedsak i betydning økonomi og økologi. Jeg skulle ønsket at man i langt større grad stilte krav til sosial bærekraft.Sosial bærekraft handler i min verden om byens funksjon som sosial møteplass, og der mennesker møtes starter som kjent byens liv. Kan være er dette også grunnlaget, selve grunnmuren i økonomisk og økologisk bærekraft. Jeg tror det, og jeg vet at mange og svært klokere hoder enn meg også gjør det.

Det sies at 2 av 3 som besøker en by på dagtid gjør det for å shoppe, og selv om stadig mer av nordmenns handel forgår på nett, skjer i følge Google fortsatt 90% av vår handel i fysiske butikker, men nå etter å ha orientert seg på nettet først.

I konkurransen om kunden blir det dermed ikke bare viktig å ha de beste tilbudene, men også om å evne skille seg ut, enten i form av unike varer og/eller hyggelige opplevelser som gjør handleturen til noe ekstra.  Dessverre er det her kjøpesentrene ofte vinner.  Både fordi de har budsjetter og fordi de har mennesker ansatt i administrasjon til å skape opplevelser og aktiviteter – og gjerne hver eneste dag/uke/helg.

Handel i dag handler om så veldig mye mer enn kjøp og salg, men det er veldig vanskelig å tenke seg et levende bysentrum uten et vitalt handels- og serveringstilbud.

Noen må tenne lyset i byens første etasje, men jeg er fortsatt optimist og tror på levende byrom og livet mellom husene, fordi ingen ønsker seg alternativet.

Sammen gjør vi Lillestrøm!

Optimistisk og byglad hilsen fra

Helene hos Sophie ?

Krypende julestemning

med stjerneLillestrøm pynter seg til jul. Bortimot tusen meter girlander, henimot fire tusen lyspærer, endeløse meter med glitrende lysslynger, koselige lykter, nisser i alle fasonger, Bethlehemsstjerner, snøkrystaller og stjernestøv, smykker husfasader, butikkvinduer, gater og trær.  Skaper øyeblikk av magi og inviterer oss til å kjenne litt på den berusende følelsen av barnslig forventning.

a little tendernes

I et lite hjørne av noens hjerte bor der fortsatt en liten jente eller gutt, som holder hardt på lysten og evnen til å glede seg til høydepunktet i den mørkeste tida.

For andre forbindes kanskje høytiden med noe sårt og adventstidens glitrende øyeblikk som påtrengende.

Livet selv er på en måte kjernen i adventstida, med vennskap, gleder, menneskekjærlighet, bekymringer, sorg og vemod. Alt er på en underfundig måte med, og svært ofte også i forsterket grad.  Kanskje er den viktigste juleforberedelsen å samle seg, falle til ro, og få satt livets erfaringer og opplevelser i perspektiv.

Å gi rom for, og kanskje endog finne inspirasjon til klokskap i hverandres forskjellighet.

En særs viktig tradisjon for oss som bor i Lillestrøm er julegata. Kåret til Norges flotteste ved flere anledninger, vekker den så vel stolthet som hyggelige minner.  «Julen kommer med lukten av svibler, Gryta til Frelsesarmeen og Julegata i Lillestrøm» sier alltid min mann.

julegata1

Første søndag i advent faller i år på 2.desember. Da tenner Ordfører Ole Jacob Flæten  på nytt Lillestrøms vakre julegate, med god hjelp fra vinneren av årets tegnekonkurranse i Romerikes Blad. Tradisjonen tro kommer Frelsesarmeen, Skjetten Dur & Moll, Lillestrøm Byorkester, og det blir fakkeltog til Lillestrøm Kirke, hvor vi inviteres inn til julehygge og kirkestund.

Tradisjoner hører julen til, og av respekt for disse holder butikkene stengt, og lar dagen være kjemisk fri for påtrykk fra julenissens reservestyrker i handelsstanden.

Det blir garantert høytidsstemt,  lun og vennlig stemning av eventyrlig advent.

Dagen før, lørdag 1. desember er det Bondens Julemarkedet på Torvet, og også hit kommer ordføreren, men da for å tenne julegrana på Torvet. Han får hjelp av Skjetten Dur & Moll, og selvfølgelig kan du og jeg synge med, for sangene er kjente og gir gir oss kanskje den gode følelsen av å høre til 🙂

Senere i desember blir det selvfølgelig STEMNINGSFULLE AKTIVITETER FOR STORE OG SMÅ BARN,  JULESANGER, KOR, JULEMUSIKAL, TEATER  OG UNDERHOLDNING,  SKØYTEIS – OG SELVSAGT KOMMER OGSÅ NISSEN.

Ryktet vil faktisk ha det til at det er her han bor 🙂

God advent!

Forventningsfull hilsen

Helene hos Sophie

«HVIT FREDAG» HOS SOPHIE

Det nærmer seg Black Friday både virtuelt og fysisk, i by, bygd og på nett, i kjøpesentra og handlegater over det ganske land. Du og jeg lokkes av tilsynelatende utrolige tilbud og går mann av huse for å gjøre gode kjøp, regelrett noen varp rett før jul, og selvfølgelig mener vi at vi sparer penger.

Litt rart kanskje, siden varehandelen nå mer eller mindre har «SALG» hele året, og de aller fleste av oss har skapene fulle med ting vi ikke bruker, og som vi kan hende har kjøpt på «SALG».

Undersøkelser viser at vi bruker cirka 20% av det tøyet vi har i skapet, og at 8 av 10 nordmenn mener de har for mye klær og for mange sko som ikke blir brukt.

I år som i fjor har IKEA satt foten ned for handelshysteriet, lanserer «Den store strammedagen» og slår et slag for at vi vedlikeholder og tar vare på det vi allerede har.  I fjor annonserte Handelstedet Bærum Verk med «garantert Black-Friday-Fri-Sone» og fikk stor annerkjennelse for dette. Ikke de store handelstallene, men sympati og gehør 😀

Analyser og kloke hoder anslår at «Black Friday» stjeler milliarder av julehandelen, og da er det ikke de store kjedene som blør, men de små selvstendige nisjebutikkene. Butikkene i gata, butikkene som skiller den ene byen fra den andre, butikkene vi paradoksalt nok ønsker oss flere av.  For mens de store butikkjedene flyter på volumfordeler, og får mest og størst effekt av sin markedsføring, har de små selvstendige butikkene hverken kapasiteten eller forhandlingsmakten som gjør at de kan selge varer til reduserte priser, med fortsatt svært gode kalkyler.

Vi gråter ikke for vår egen butikk. Vi er heldige. Vi har mange gode og trofaste kunder, som vet, og som setter pris på at vi er ærlige i våre prisjusteringer når vi har «SALG».  Vi gråter derimot for byene våre: For levende byrom, og for mangfoldet i byene der små spennende nisjebutikker ligger side om side med de store handelsmaskinene, cafeene, galleriene, gatemusikanten –  og gryta til Frelsesarmen nå til jul.Det fine med Lillestrøm er de små butikkene på gateplan. Butikkene du ikke finner noe annet sted i verden. Butikkene hvor du treffer eieren bak disken. Butikkene som er med på spleisen når julegata skal henges opp og tennes, eller når det er Byfest. Butikkene som tenner lyset i byens første etasje og skaper en by.

Vi bryr oss om byen vår, og tror at skal du føle at det er hyggelig å besøke byen og oss, må det være trygt og trivelig i gater og på Torv. Derfor tenner vi lys og spleiser på det er uniformerte vakter i gata. Vi samarbeider om at byen som handelssted skal være mest mulig attraktiv, og deler på de mest interessante merkene, sånn at du som kunde kan finne mer enn 300 av markedets mest kjente merkevarer her i vår lille by. Mangler noe, yter vi service og prøver etter beste evne å skaffe deg det du ønsker deg mest – fordi vi bryr oss om deg og byen vår. Byens liv blir som kjent til der mennesker møtes, og vi tror butikkens liv er en av de viktigste driverne for bylivet.

Derfor inviterer vi i år premiedryss og ekte lørdagsfølelse til alle som bruker byen vår på  «Nisjebutikkens Dag» lørdag 24. november.

Tradisjonen tro dropper vi hos Sophie også «Black Friday» og har heller en «HVIT FREDAG», der vi deler ut hvite roser til kundene våre, og serverer marsipan og hvit julegløgg.

Det er ikke det at vi ikke unner kundene noen gode kjøp. Tvert imot. Vi synes det er veldig hyggelig når noen gjør gode kjøp, både hos oss og hos andre butikker, men vi vil du skal bruke det du kjøper – enten det er på salg eller til full pris.

Vi har «SALG» to ganger i året, på sesongens varer, varer som er kjøpt inn for å selges til full pris, og hvor vi gir av vår fortjeneste, for å gjøre plass til nye varer.  Vi er også ærlige og åpne om når dette «SALGET» starter, og at vi på slutten av «SALGET» åpner muligheten for noen riktig gode kjøp. Vi er til og med åpne i tiden før «SALGET» med hva vi tror og mener vil komme på «SALG», sånn at du som kunde skal kunne velge selv.

Vi lever av gjensidighet og lojalitet. Derfor vil vi at det du kjøper hos oss er gjennomtenkt, noe du bruker, ikke noe du kjøpte fordi det var Black Friday eller på «SALG»

Håper vi ser deg på 23. november på «HVIT FREDAG»  – eller en på «Nisjebutikkens dag» lørdag 24 november. Vi, og alle de andre flotte butikkene i byen vår, er her fordi du bruker oss.

Hvit hilsen fra oss hos Sophie 😀

Julens magi – hvor ble den av?

Jeg er ingen stor bruker av kjøpesenter. Ikke fordi jeg har imot kjøpesenter, tvert imot faktisk. Jeg heier generelt på alle som skaper arbeidsplasser, og spesielt i varehandelen 🙂

Når jeg ikke så ofte legger mine fritidstimer til gatene i et senter, er det fordi jeg finner det meste av det jeg trenger i byen der jeg bor og virker, og at jeg er opptatt av det jeg liker å kalle sosial bærekraft i byene våre.

Byene våre trenger butikker, og butikkene trenger kunder. Byens liv blir til der folk møtes og skal det være trygt for folk å møtes i byens gater, må noen tenne lyset i byens første etasje.

Uansett har jeg min tannlege i et kjøpesenter. Jeg kunne selvfølgelig finne meg en tannlege i Lillestrøm der jeg bor og virker, men min tannlege og jeg har et langvarig og veldig hyggelig forhold, og det er noe personlig med det forholdet man har til sin tannlege. Så personlig at selv om jeg har to tannleger i min nærmeste familie, fortsetter jeg å bruke han jeg alltid har brukt, og som altså har sitt tannlegekontor i et kjøpesenter.

Jeg har i dag vært hos tannlegen, og tenkte i den forbindelse jeg skulle gå meg en tur i kjøpesenterets gater. Mange vil nok påstå at jeg er over snittet interessert i handel, og man finner mye inspirasjon i å se hvordan andre gjør ting.

Dagen i dag brakte veldig lite inspirasjon. Egentlig ble jeg faktisk litt lei meg. For i alle butikkene ropte «JULEN» til meg, høyt, brautende og med svært store bokstaver. Jeg er ikke spesielt glad i julen, men likevel følte jeg frustrasjon på vegne av alle som elsker adventstiden, og stresset på vegne av en bransje som sliter med konkurranse fra så vel alt vi allerede har i skapene våre, som all verdens nettbutikker. Hvor ble det egentlig av magien med jula?

Ingen høytid, kanskje bortsett fra 17 mai, er forbundet med mer nostalgi, lengsel, savn, tradisjon og minner enn julehelgen. Dessverre også svært vonde minner og skuffelser for noen, men likevel er det noe helt spesielt med våre lengsler og drømmer rundt denne høytiden.

Jeg kjenner godt voksne menn, som drar til Oslo, kun for å kjøre rulletrapp hos Steen & Strøm i desember, bare for å lokke frem den deilige, sitrende forventningsfulle førjulsstemningen de hadde som barn, når det kun var Steen & Strøm som hadde rulletrapp. Jeg har en venninne som kun spiser mandariner siste uken før jul, fordi lukten får henne til å minnes sin mors adventstradisjoner. Hun forteller gjerne, og med roser i kinnene om alle reglene hennes mor hadde før jul, og har adoptert alle til sitt eget julehus. Jeg kjenner også mange som må se «Grevinnen og hovmesteren» eller «3 nøtter til Askepott» før de får julen under huden. Min mann begynner å kjenne på advent- og julefølelsen, når det lukter av svibel i huset og han kan se Julegata i Lillestrøm lyse fra kjøkkenvinduet vårt.

Julegata i Lillestrøm tennes alltid 1. søndag i advent, og alle som har vært der og hørt sukket fra mer enn 6000 forventningsfulle mennesker når gata tennes, skjønner at folk har sterke følelser rundt julens tradisjoner.

Som ung og kreativ restaurantsjef prøvde jeg engang å gjøre «julestua» lilla-rosa og sølv, i stedet for tradisjonell rød, grønn og gull. Det ble ramaskrik fra så vel ansatte som gjester – selv fra de mest moderne og fremtidsrettede.

Slik verden har blitt med et stadig mer innfløkt konfliktbilde, og der innovasjon og utvikling ustanselig krever mer av oss, tror jeg vi mennesker finner trygghet og lykke i at noe er som det alltid var. At adventstiden egentlig handler om forventninger, savn og lengsler og julen om godt etablerte tradisjoner. For etter julen kommer det nye året, som for mange handler om nye krav og «ny start, med blanke ark og fargestifter».

Kan hende er dette også en mulighet for oss som driver de små spesielle butikkene, i ei stemningsfull julegate, i en ekte juleby.

Ingen nettbutikk i verden kan kopiere «sukket» fra 6000 mennesker når Norges flotteste Julegate tennes. Ei heller følelsen av å komme inn i en julepyntet butikk hvor det dufter av julegodt og pepperkaker, og du kanskje kjenner personen bak disken, som også kjenner tante Ågot, og hjelper deg å finne gaven dere begge vet vil glede henne. Ingen kjøpesenter kan kopiere kanefart i ei julestemt gate, barnets nesten euforiske jubelhyl når en forsiktig hånd møter en lun hestemule, tåken som lager trolldom av gatas lys eller kalde snøfnugg mot litt varme kinn.

Adventstiden handler egentlig om tradisjoner, og kanskje litt om mennesker som lengter og savner det som var. Om sakte tid, minner og refleksjon, om vennlighet i møter mellom mennesker som har tid til å hilse, kanskje slå av en prat, om forventninger og om snille langsomme dager.

Vi som driver butikk i ei gate i en by har alle forutsetninger til å gi kundene våre det adventstiden egentlig handler om – «julens magi». 

Jeg er bombesikker på at det er flere enn meg som føler på at gleden med advent forsvinner når butikkene julestemmes allerede i oktober, og hvorfor skulle de da prioritere oss kontra Black Friday hos en nettbutikk i Kina.

Hos Sophie julepynter vi butikken til 1. desember. Da er der Bondens Julemarked og julestemning på Torvet. Vi har tradisjonen tro «Hvit Fredag» 23. november og markerer sammen med andre butikker i Lillestrøm «Nisjebutikkens Dag» lørdag 24. november.

Vi håper du i år vil legge din julehandel til Lillestrøm. Fordi vi i Lillestrøm har butikkene du ikke finner noe annet sted i verden. Fordi vi vet hva tante Ågot ønsker seg og pakker inn gaven for deg. Fordi vi har Norges flotteste Julegate, beste julestemningen og skøyteis midt i byen. Fordi vi er butikkene som tenner lyset i første etasje i din lille by.

Velkommen skal du være – både nå og i adventstid 😀

Vennlig hilsen

Helene hos Sophie

 

 

Byens stemmer.

Noen kommentarer biter man seg merke i ?

Som da Ella, en av våre kunder, på et av sin ukentlige besøk i butikken, sa  «Hvor skulle jeg gått, hvem skulle jeg ha snakket med, hvis denne butikken ikke var her?»  Ella ble enke for halvannet år siden. Hun bor alene, har sine vondter, men er så frisk som en frisk voksen dame kan være ?Hun bor fortsatt i huset hun og Dagfinn bygde, og klarer seg, men hun er ensom. Barn og barnebarn har gjort karriere og bor i utlandet, men de ringer av og til.

Hun besøker oss gjerne et par ganger i uken, på sin daglige vandring gjennom byen. Er hun ikke innom, ringer vi henne for å høre om alt er som det skal. Hun er en hyggelig dame, og samtalene med henne er alltid givende, vi tror også for henne ?

«Dere er ikke som vanlige butikkdamer, mer som gode venninner» pleier hun si, og «uten dere hadde jeg ikke hatt så mange å dele mine tanker med»

Ella er ikke den eneste av våre kunder som stikker innom for å prate, og for å dele sine bekymringer og gleder rundt  hverdagens små og store utfordringer.  Jeg vet også at vi ikke er den eneste butikken som får besøk av mennesker som har behov for medmenneskelig kontakt, noen å prate med. Butikken(e) er for mange blitt en sosial møteplass, mer enn er sted man shopper.

Varehandelen er kanskje ikke den mest spennende, innovative og visjonære bransjen å satse på for byutviklere med fokus på vekst og arbeidsplasser. Likevel tror jeg man skal være forsiktig med å undervurdere handelens betydning for byens liv og mangfold.  Butikkenes misjon i bybildet strekker seg nok langt utover handel, og jeg tror vi også skal hente frem litt ydmykhet hva gjelder varehandelens evne til å skape arbeidsplasser- både direkte og indirekte.

I dag jobber nær på 400.000 innen varehandel. Det gjør næringen til landets største arbeidsgiver i privat sektor, også i vår egen kommune. Mange unge henter sin første arbeidserfaring her, og sper på slunken studentøkonomi med ekstrajobb i butikk. Mange av de som av plausible grunner ikke kan jobbe full tid ønskes velkommen, likeså mange av de med såkalte «hull»i sin CV.

Varehandelen er en stor og viktig næring også i et sosialøkonomisk perspektiv, og det er så visst også vår tilstedeværelse i byens første etasje.

Det skal være trygt for Ella og alle andre å gå gjennom byens gater, det skal være trygt å bo her, og ikke minst skal det være attraktivt å etablere seg med annen næring.  Derfor, selv om varehandelen kan hende isolert sett ikke bidrar til den største verdiskapningen som næring, så er det faktum at noen tenner lyset i byens første etasje viktig for å skape liv, bærekraft og trygghet til såvel bygg & eiendom som annen næring.

I en foranderlig verden, der de fleste av oss går rundt med mer informasjon i lommen enn hva president Clinton hadde tilgjengelig når han styrte et av verdens viktigste land, og der noen faktisk også bærer med seg arbeidsplassen sin i den samme lommen, og/eller muligheten til å shoppe hva de enn måte ønske seg, på prøve, fra hvor som helst i verden, 24*7, tror jeg vi alle må tilpasse oss. Opplevelsen av det helt spesielle, det unike, kontakten mellom mennesker, vennlighet, trivsel, noe vi ikke får på nettet, og eller i sofakroken hjemme, lojalitet, opplevelsen av å høre til, livskvalitet på øverste hylle – der byen som møteplass og sosial arena kanskje får sin renessanse.

Idag snakker man om «livable cities». Det krever nye tanker, fra så vel politikere og byutviklere, som butikker, gårdeiere og annet næringsliv.

Det er lov å håpe – både for Ella og for alle oss andre.

Fortsatt god sommer!

Helene hos Sophie ?

Sendt fra min iPad

Matematikk møter kjærlighet- det er BYFEST!

Jeg kjenner mennesker som teller penger, og jeg har venninner som teller kalorier og kilo, noen teller til og med antall kilometer på sykkelsete, og barn teller gjerne pølser de har spist. En av mine venninner teller fjelltopper hun har besteget, og hun har faktisk vært på toppen det høyeste fjellet i hver verdensdel, pluss noen til. Det er imponerende!

I år inviterer Lillestrøm til BYFEST for 21. gang, og med et program som teller mer enn 130 ulike artistinnslag, arrangementer og konserter, fra mer enn 12 scener, gallerier og/eller arenaer. Det rigges til folkefest, og du og jeg kan telle jublende glede og lune opplevelser – og ganske sikkert også noen nye bekjente.  Jeg kjenner noen som traff sitt hjertes utkårede på Byfesten, og som hvert år feirer kjærligheten i Byfestrestauranten på Torvet 🙂

For egentlig er det dette Byfesten handler om. Mennesker, og mennesker som møter mennesker. Samholdet, magien, godfølelsen når vi står skulder til skulder på Torvet, og synger i kor med Loveshack, eller kanskje Di Derre   Myggen og luktene av sukkerspinn, vårruller og surt øl, i vilt samspill med noen sin litt for sjenerøse omgang med en parfymeflaske som har stått litt for lenge.  Det sies at lukt er den sansen som lettest bringer frem minner fra tidligere opplevelser. Smil, latter og øyekontakt med noen du kanskje ikke kjenner – enda.  Der mennesker møtes blir byens liv til. Det er dette det egentlig handler om, og Klovnen Knerten som hvert år forteller barna at «ingen kan være magiske hver dag».

I fjor telte Byfesten 150.000 besøkende. I år tjuvstarter vi med Nico & Vinz og Dagny allerede på onsdag, og utvider Norges største og beste folkefest med 1 dag. Det er bare å begynne å glede seg, Byfesten teller  – det er som å få glede på blå resept 😉

God BYFEST!

 

Byens liv.

«Jeg vil se mennesker jeg kjenner i gata!» 

Uttalelsen kom fra en av mine kunder her om dagen. Hun var lei seg og opprørt på vegne av byen sin. Ikke på grunn av hus som var blitt revet, og høyere fasader. Hun var stolt over å bo i en by som evnet å utvikle seg i takt med utviklingen for øvrig i landet og verden. Stolt over å bo i en by som skal vokse, og som mange har lyst å flytte til, men lei seg for at hun ikke møtte noen hun kjente i gata. 

Hennes utbrudd fikk meg til å tenke på min egen hjemby Bodø. Jeg flyttet fra Bodø i 1981, med andre ord for mer enn 35 år siden, og jeg har vel egentlig bodd lengre både på Lillehammer og i Lillestrøm enn i byen  jeg kaller min hjemby. Byen jeg alltid lengter til når livet skubber litt. 

For en del år siden var min kjæreste og mann med meg hjem til Bodø i anledning en begravelse. Etter å ha spasert Storgata opp et par kvartaler sammen med meg, hvor vi møtte mange som hilste og viste medfølelse med mitt tap, var han tydelig berørt av at så mange fortsatt kjente meg etter at jeg hadde bodd borte så mange år. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke kjente igjen alle som kjente meg igjen, men jeg har tenkt mye på den gode følelsen av omsorg, vennlighet, av «å høre hjemme», det ga meg at så mange kjente meg igjen akkurat den dagen, i min egen lille by. 

For hva er en by? 

Mennesker gjør en by. Mennesker jeg kjenner, mennesker jeg møter, et smil fra en fremmed som haster forbi, et barns latter, en tilårskommen dame sin svært sjenerøse omgang med en parfymeflaske som har stått litt for lenge, unggutten på skateboard, pønkeren, gatemusikanten, han som tigger penger til dagens første øl. Alle disse, pluss selvfølgelig lyder. For noen støy kanskje, men søker man stillhet og ro drar man kanskje ikke til byen? Byens liv snakker til og med alle våre sanser. Det er mennesker som gir byen liv – du og jeg, og noen til.

Jeg er så heldig å få lov til å tilbringe litt av min frie tid i Risør. Der hilser vi på hverandre i gata. Ikke fordi vi kjenner hverandre, men fordi vi er samme gate samtidig i en liten by.  Det er noe veldig vennlig over denne skikken, og gir på en måte den man møter en identitet som «kjent». Møter man noen som ikke hilser, er det liksom en som ikke hører til der, en turist en fremmed. 

Lillestrøm er ikke lengre en liten by, og det ville kan hende blitt litt kunstig hvis vi hilste på alle vi møtte. Likevel, der mennesker møtes starter byen liv.

Kan hende møtes vi på på Torvet i Lillestrøm en dag. Hvis jeg hilser først, tror jeg kanskje du hilser tilbake. Kan hende gir du meg også et av dine smil, og kan hende tar jeg det med videre i min hverdag. En god venn av meg har dette som sin filosofi om hvordan skape fred i verden, og som han sier, om det ikke skaper fred i verden, gjør den i hvert fall verden hyggeligere der vi er, i vår egen by.

Med ønsker om en hjertelig dag 😀

Helene hos Sophie

Sommeren kommer med BYFESTEN.

«Alle klager på været, men ingen gjør noe med det»

Med klingende latter, med glimt i øyet, og med bløte konsonanter prøvde min kollega i Risør å ta brodden av misnøyen til en av sine kunder. Kunden tok dessverre ikke spøken. Man spøker ikke med været på Sørlandet! Jeg lo godt, godt og lenge. Jeg ler faktisk litt fortsatt!  For er det ikke litt deilig da, at det faktisk er noen ting vi ikke styrer, noen ting vi ikke kan fjerne med Botox, noe vi bare må akseptere sånn som det er – og bare nyte livet med lave skuldre 😉hvor er skyene I år kommer sommeren med BYFESTEN! Det sier i hvert fall metrologiene, og jeg kjenner mennesker som styrer livet sitt etter hva disse vise menn og kvinner mener, tror og melder. Holder prognosene kan vi vente oss temperaturer godt over normalen- og BYFEST blir det uansett vær.Bilde1

Det er duket til fest, og vi er alle invitert 😀  Du og jeg, Hanne Boel og Postgirobygget, Unge Ferrari, Klovnen Knerten, Knut Anders Sørum, Lillestrøm Musikkorps, Et Fett Storband og Trond Granlund, Blodsbrødre og Loveshack, Superbarna og Cezinando.  Detaljert program finner du her 1b-vert

Årets Byfest er den 20. i rekken og det blir mer enn 130 ulike artistinnslag, arrangementer og konserter, fra mer enn 12 scener. Det meste helt gratis! Det må være lov å glede seg 😀musikk 3

Selvfølgelig blir det også tivoli og sukkerspinn, og markedsboder med så vel fjernstyrte teddydyr, som lakris i metervis og solbriller.

Jeg er glad for, og stolt over å bo i en by som vennlig og ujålete byr på en FOLKEFEST som inkluderer alle – uansett alder og musikksmak. I en ustø verden er det også en spe kilde til håp, trygghet og kjærlighet i dette. Der mennesker møter kultur, der musikk berører våre liv, der lune opplevelser møter jublende begeistring og byr oss øyeblikk av ekte livsglede. Der starter ingen kriger.

GOD BYFEST 😉9

Det går nok bra…

Jeg liker tåke og regnværesmorgener, men også grålysninger og soloppganger. Jeg elsker temperamentsfulle vinder, men nyter også blikkstille hav og måneskinn. Egentlig liker jeg vel allslags vær, men er ganske klar på at det beste med vinteren er livet under et ullteppe, foran peisen, med smakfull drikke, en god bok og lengselsfulle drømmer om nakne ben i åpne sko. Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg nok valgt bort blå grader og vinterlandskap, men det er mitt valg å bo i et land med 4 årstider og livet ar lært meg at å klage over været er temmelig fånyttes.

vår 2

Kan være er jeg optimist, jeg samler gleder, og liker definitivt romantikerens definisjon av et kyss langt bedre en bakteriologen sin, selv om bakteriologen, i den realistiske verden, ganske sikkert kan gjøre hevd på både fasiten og to streker under svaret.

kysset 2

Stolt som jeg er av å være nordlending, liker jeg også å skryte av at jeg tror da på sommeren. Gjerne til langt ute i november. Ikke helt realistisk selvfølgelig, men like nært fasiten som da en av mine kunder for noen dager siden, svært nedstemt og med alvorlig tonefall fastslo at «Det ble ingen sommer» Jeg holder selvsagt muligheten åpen for at hun mente akkurat denne dagen, men vi skriver april, og sannsynligheten for at vi får en riktig fin sommer, med langt flere soldager enn tåke og regnværsdager, er så absolutt tilstede – selv i den realistiske verden.

sam toft

Jeg liker ikke fotball, eller kanskje mer korrekt, spillet interesser meg ikke. Likevel liker jeg, og jeg lar meg fascinere av hva fotballen gjør med mennesker som forstår, liker og interesserer seg for sporten. Patriotisme, samhold, lojalitet, hengivenhet, lidenskap og entusiasme, heiarop og jubel. Fantastisk!  For en kraft! For en glede! Selv om jeg i min naive lille verden ikke forstår (eller vil forstå) forskjellen på jente- og guttefotball, er jeg fult i stand til å la meg begeistre over gleden og fellesskapet mange finner i å ha sitt favorittlag.  Det som likevel skuffer meg, er sutringen når dette laget taper en kamp.

Er det ikke da man stiller opp for laget sitt?!

Etter hva jeg har forstått har sesongen akkurat begynt. Det skal spilles mange kamper, og kun i noen få har man tapt! Sannsynligheten for at dette går riktig bra er så absolutt fortsatt tilstede – selv i vår realistiske verden.omsorg

Jeg liker mennesker, enten de er realister, kreative drømmere som meg selv, eller kan hende noe midt imellom.

Lykken vokser som kjent i vår egen åker, og kan ikke plukkes i fremmede hager. Likevel håper og tror jeg bakteriologen også er i stand til å nyte et kyss, og jeg er steinsikker i min tro på at vi får tidenes beste sommer, og at LSK vinner cupen 😉vår

Ha en gledelig vår 😀

Helene hos Sophie