Archive for 11. juli 2018

Byens stemmer.

Noen kommentarer biter man seg merke i 🌻

Som da Ella, en av våre kunder, på et av sin ukentlige besøk i butikken, sa  «Hvor skulle jeg gått, hvem skulle jeg ha snakket med, hvis denne butikken ikke var her?»  Ella ble enke for halvannet år siden. Hun bor alene, har sine vondter, men er så frisk som en frisk voksen dame kan være 🤗Hun bor fortsatt i huset hun og Dagfinn bygde, og klarer seg, men hun er ensom. Barn og barnebarn har gjort karriere og bor i utlandet, men de ringer av og til.

Hun besøker oss gjerne et par ganger i uken, på sin daglige vandring gjennom byen. Er hun ikke innom, ringer vi henne for å høre om alt er som det skal. Hun er en hyggelig dame, og samtalene med henne er alltid givende, vi tror også for henne 😉

«Dere er ikke som vanlige butikkdamer, mer som gode venninner» pleier hun si, og «uten dere hadde jeg ikke hatt så mange å dele mine tanker med»

Ella er ikke den eneste av våre kunder som stikker innom for å prate, og for å dele sine bekymringer og gleder rundt  hverdagens små og store utfordringer.  Jeg vet også at vi ikke er den eneste butikken som får besøk av mennesker som har behov for medmenneskelig kontakt, noen å prate med. Butikken(e) er for mange blitt en sosial møteplass, mer enn er sted man shopper.

Varehandelen er kanskje ikke den mest spennende, innovative og visjonære bransjen å satse på for byutviklere med fokus på vekst og arbeidsplasser. Likevel tror jeg man skal være forsiktig med å undervurdere handelens betydning for byens liv og mangfold.  Butikkenes misjon i bybildet strekker seg nok langt utover handel, og jeg tror vi også skal hente frem litt ydmykhet hva gjelder varehandelens evne til å skape arbeidsplasser- både direkte og indirekte.

I dag jobber nær på 400.000 innen varehandel. Det gjør næringen til landets største arbeidsgiver i privat sektor, også i vår egen kommune. Mange unge henter sin første arbeidserfaring her, og sper på slunken studentøkonomi med ekstrajobb i butikk. Mange av de som av plausible grunner ikke kan jobbe full tid ønskes velkommen, likeså mange av de med såkalte «hull»i sin CV.

Varehandelen er en stor og viktig næring også i et sosialøkonomisk perspektiv, og det er så visst også vår tilstedeværelse i byens første etasje.

Det skal være trygt for Ella og alle andre å gå gjennom byens gater, det skal være trygt å bo her, og ikke minst skal det være attraktivt å etablere seg med annen næring.  Derfor, selv om varehandelen kan hende isolert sett ikke bidrar til den største verdiskapningen som næring, så er det faktum at noen tenner lyset i byens første etasje viktig for å skape liv, bærekraft og trygghet til såvel bygg & eiendom som annen næring.

I en foranderlig verden, der de fleste av oss går rundt med mer informasjon i lommen enn hva president Clinton hadde tilgjengelig når han styrte et av verdens viktigste land, og der noen faktisk også bærer med seg arbeidsplassen sin i den samme lommen, og/eller muligheten til å shoppe hva de enn måte ønske seg, på prøve, fra hvor som helst i verden, 24*7, tror jeg vi alle må tilpasse oss. Opplevelsen av det helt spesielle, det unike, kontakten mellom mennesker, vennlighet, trivsel, noe vi ikke får på nettet, og eller i sofakroken hjemme, lojalitet, opplevelsen av å høre til, livskvalitet på øverste hylle – der byen som møteplass og sosial arena kanskje får sin renessanse.

Idag snakker man om «livable cities». Det krever nye tanker, fra så vel politikere og byutviklere, som butikker, gårdeiere og annet næringsliv.

Det er lov å håpe – både for Ella og for alle oss andre.

Fortsatt god sommer!

Helene hos Sophie 😀

Sendt fra min iPad