Archive for 27. september 2016

En flott gave!

For en tid tilbake rundet jeg runde år 🙂Domkirkeodden (53)

Jeg har bursdag midt på sommeren, og har fra jeg var barn vært vant med at alle er på ferie når jeg har bursdag. Det kan selvfølgelig være den underliggende grunnen til at jeg aldri har vært spesielt ivrig på markere dagen, eller kan hende er det en form for beskjedenhet. Hva vet jeg?  Noen form for «blughet» må da også jeg være utstyrt med 😉

Uansett det handler på ingen måte om forfengelighet og/eller koketteri. Jeg trives rett og slett ikke med den typen oppmerksomhet. Behersker den ikke – og som den kontrollfreaken jeg er, blir ting jeg ikke er herre over lett litt kleint.Bilde1

Uansett hvert 10 år, forventer mine venner at jeg feirer meg selv, og siden jeg har ord på meg for å lage overraskende selskaper for alle andre, frykter jeg konsekvensen av hva som kan skje hvis jeg ikke tar regien selv. Jeg inviterer derfor hvert 10 år til midsommerfest i egen hage.

Kjedelig vil noen hevde, og i år prøvde jeg meg faktisk på et par andre varianter, inntil min mann skar gjennom, leide telt og besluttet «midsommerfest» – og sånn ble det.2

Mennesker jeg setter veldig høyt kom.  Mange var selvsagt på ferie, men mange valgte å tilbringe en fantastisk deilig sommerkveld sammen med oss – også imponerende horder med mygg. Vi hadde for anledningen gått til innkjøp av en «myggmaskin», men som en veldig god venn sa » her er det masse deilig vin i blodet, hvorfor skulle de dra et annet sted» 🙂2016-03-23 00.18.37

Uansett, mange hadde også med seg flotte gaver. Blomster, vin, masse vin, og hvis noen av dere leser dette – TUSEN MILLIONER TAKK. Det kan bli mange hyggelige kvelder ut av dette, og dere er alle hjertelig velkommen tilbake for å dele den med meg. Vin nyttes aller best i godt selskap!

Der er imidlertid en gave jeg vil trekke frem spesielt. Gaven fra mine kolleger i butikken fremstod ved første øyekast som en flott eske, vakkert pyntet med stener og hilsener, og inni  en pute med en ærfugl på.

Tankene bak, gjør imidlertid denne gaven til noe av det flotteste jeg har fått.

1

Steinene som esken var dekorert med, og som alle hadde skrevet sine personlige hilsener på,  var fra forskjellige strender i og rundt Bodø – min barndoms dal. En venninne av en av mine kolleger hadde samlet 5 kilo (!) stein. Hvitvasket av temperamentsfulle bølger på oppdrag fra stormfulle nordlandsvinder. Kysset og smekt av midtnattsol, slitt og herdet av tidens tann. Jeg vet jeg er gal, men jeg elsker hver og en av disse stenene. Noen lukter til og med  av våren på Mjelle – verdens vakreste sted for så vel øye som sjel, og som Terje Nilsen synger i sin hyllest til stedet «du må ha vært der for å forstå»

mjelle

Puten var selvsagt av ederdun, og også den har sin spesielle historie. Bildet av ærfuglen som var trykt på var av en kunstner som tillot kun et trykk. Puten var den siste hos produsenten, og ble spesielt hentet på Hvaler for å komme på mitt gavebord. Det jeg ikke tror noen av disse flotte jentene har tatt hensyn til er at den faktisk virker nærmest som beroligende vin på min til tider veldig kranglete nakke.  For selvfølgelig bruker jeg den. så mye omtanke kan ikke stå til pynt!

Bilde3Livet er for kort og hverdagene for mange. Derfor er puten med i bilen og på fly, hvor jeg alltid sovner, og våkner med en lett surmulende nakke. På hotell, hvor jeg vanligvis ikke sovner – og selvfølgelig hjemme i egen seng hvor jeg vanligvis sover godt.

Bilde2

Kan hende kommer vi alle til et ståsted i livet hvor vi egentlig ikke ønsker oss så mye. Denne gaven hadde jeg ingen anelse om at jeg ønsket meg, men du verden så dyrebar den har blitt.

Tusen takk Eva Doris, Kari, Eva, Kirsten, Grethe, Randi. Dere er alle verdt deres egen vekt i ederdun 🙂

Takknemlig hilsen fra Helene