Archive for 4. mars 2014

Hjerter med klær på.

I mitt liv som driver av, og «butikkdame» hos Sophie treffer jeg mange flotte mennesker. Noen blir jeg veldig godt kjent med, andre blir som tilfeldige, hurtige møter, men de aller, aller fleste er veldig hyggelige – og ofte står jeg tilbake med den ydmyke følelsen av å være privilegert.

1376530_630067607043851_969211337_nNoen har behov for å snakke, deler tillitsfullt og hudløst sine historier. Kanskje er det noe uforpliktende med å involvere en «butikkdame» i sine sorger og gleder, tanker og refleksjoner – hva vet jeg.  Der er glade historier, triste historier, herlige, morsomme, inspirerende, men også skjellsettende, sterke   beretninger som griper deg – og mange ganger gjør meg betydelig rikere som menneske.

Det er en slik historie jeg skal dele med dere i dag. Historien om Veronica.

Altug Galip

Altug Galip

Veronica besøkte butikken og meg ukentlig i ½ års tid. Noen ganger for å kjøpe seg noe hun kunne pynte seg med til middag, andre ganger bare for å prate. Veronica var dødssyk, og i hennes verden var der ikke så mange andre hun kunne snakke med om dette. Leger og helsepersonell forholdt seg til det praktiske, som hun sa, og kjæreste og barn ble for emosjonelle for henne.  Jeg var passe nøytral, selv om også vi noen ganger felte en tåre sammen. Jeg var ingen nær person for henne, men hun ble veldig nær for meg.mangt 3

Gjennom sin intense og samtidig sårbare sjenerøsitet inviterte Veronica meg til forstå viktigheten av å la meg begeistre, nyte sekunder av lykke, akseptere det uunngåelige og gripe grådig for meg av livets frydefulle øyeblikk.

«Derfor pynter jeg meg til fest, hver eneste dag. Jeg skifter til middag, sminker meg, enten jeg skal spise alene eller sammen med noen jeg vil skal huske meg som vakker. Jeg kjøper blomster, pynter bordet – og vet du, jeg tar meg til og med et glass vin på en helt vanlig tirsdag» sa Veronica.

Fred over hennes minne.

Diniz Chico

Diniz Chico

Med lun hilsen

Helene hos Sophie