Følelsen av vennlighet

Jeg henger på veggen på Lillestrøm Stasjon,  eller mer korrekt det henger et bilde av meg der😉

Som en av fem entusiastiske Lillestrømpatrioter ble jeg spurt om å være med i Stor Oslo Eiendom sin kampanje «Byens ansikter».  Jeg er i veldig godt selskap, for der henger jeg sammen med Fru Bugge, Magnus Landaas Skjervold, BUDisten Øivind Langset, Chau Bao og Henrik Ohlson.

Morten Krogvold har tatt bildene. En sagnomsust, særdeles dyktig fotograf som jeg har hatt stor beundring for i mange år. En svært fascinerende mann å møte, og tross at jeg ikke liker å bli fotografert, er jeg både rørt og litt blyg over hans tolking av meg som byentusiast og person.

Jeg insisterte selv på at bildet skulle tas i Kunstparken, men etter det, i respekt for denne mannens evner til å se mennesker gjennom et objektiv, lot jeg han ta regien.

Du sier at Hammering Man har en spesiell plass i ditt hjerte, og at han for deg er et landemerke for Lillestrøm som by og folk. Da tar vi bildet her, der du på en måte lener deg på fortiden. Du tar din plass, men ønsker ikke å ta for mye plass, og har respekt for menneskers behov for minner, samtidig som du heier på innovasjon og utvikling. 

Smigrende og svært morsom definisjon av meg som menneske fra en mann jeg kun hadde snakket med i cirka 30 minutter: Likevel var jeg nok mest imponert over hans evne til å få meg til å føle meg verdsatt og faktisk også hegnet om.

Jeg er også blitt fotografert av Ronny Østnes denne høsten. I forbindelse med hans utstilling «Lillestrøm – et levende næringsliv». En på mange måter ganske annerledes opplevelse, men likevel på ingen måte bakenforliggende møtet med Morten. Mange har kalt Ronny for Lillestrøms svar på Morten Krogvold, men i min verden er Ronny på alle måter sin egen. En særs dyktig, reflektert og ikke minst kreativ fotograf, med stor respekt for de menneskene han møter.

Selvfølgelig kjenner Ronny både Lillestrøm og meg bedre enn Morten, og atmosfæren i disse to bildene er, og skal være helt forskjellig.

Likevel er det noe veldig likt i disse to møtene. Begge har med sin ydmyke vennlighet evnen til å skape en svært god følelse hos meg.  Måten de viser respekt for både meg og min kameralinsefobi, og samtidig omsorg og ansvar for for å vise meg som den beste, av den de oppfatter meg som.

Noen mennesker har denne evnen til å trå ut av sitt eget sentrum, og gi andre plassen, og ikke minst følelsen av å være sett og funnet verdig.

For veldig mange år siden, flyttet jeg fra trygge Bodø til Oslo. Jeg var ung, usikker, ny i jobben, hadde ingen gode relasjoner med de jeg jobbet sammen med, og var veldig alene i en stor verden.

Ved en tilfeldighet møtte jeg Tor Halvorsen. Jeg er i dag ikke i stand til å huske hva Tor sa til meg, men jeg kan fortsatt både huske og kjenne på den gode følelsen han og ordene hans ga meg.

Som student hadde jeg en lærer som  fikk meg til å føle meg så spesiell at han som var kjæresten min den gangen ertet meg med sangen «forelsket i læreren» – og kan hende var det ikke så langt fra sannheten 😉

Det gjør noe med oss mennesker å bli sett, og å få anerkjennelse for den vi er. Jeg tror faktisk at vi alle har behov for å sette noen spor.  Vi trenger kanskje ikke henge på veggen på et av Norges mest sentrale trafikkknutepunkt, men vi fortjener alle følelsen av vennlighet og respekt. 

På min vei gjennom livet har jeg vært heldig å møte mange flotte mennesker. Noen har satt dype spor, skubbet seg en egen plass i livet mitt. Jeg tror det er i møte med med andre man lærer seg selv å kjenne.

«Vi trenger hverandre også når forskjellene mellom oss virker store. For vi trenger hverandre vi mennesker» sa Kongen i sin nyttårstale, og «vil vil jo møtes»

Med ønsker om en lun og vennlig helg!

Helene hos Sophie 🙂

 

 

 

 

 

 

Tåkelagt lykke

Det er snart jul, og noen gleder seg over evne, mens andre kan hende føler på så vel vonde minner som savn og lengsler etter noe som en gang kanskje var.  Forventninger kan noen ganger være vanskelige å innfri, og fordi vi så veldig gjerne ønsker oss den «perfekte i morgen», forsvinner gjerne de små øyeblikkene av hverdagslykke i «tåkeheimen», uten å bli lagt merke til.

Det er ikke alltid lett å akseptere at ting ikke blir som man drømmer om.

For hva er egentlig lykke? Er lykken en konstant tilstand? En tilstand vi oppnår bare vi får drømmejobben, går ned noen kilo, får begynt å trene eller får pusset opp badet?

Hva er hemmeligheten bak et meningsfullt, langt og lykkelig liv?  Trenger det være langt? Sorgløst? Perfekt? Hva er perfekt?

Jeg er selv ikke spesielt glad i julen. Grunnen til dette ligger nok i at jeg hadde et spesielt forhold til min mor, som jeg ofte tilbrakte julen sammen med, og som jeg savner så det verker i brystet hver eneste jul.

Hun hadde nok satt pris på at jeg savnet henne, selv 36 år etter hennes død, men tror definitivt ikke hun hadde vært glad for hva dette savnet gjør med min julestemning.  For savnet er vel egentlig lett å bære, og jeg burde (og er) lykkelig for å ha hatt et menneske i mitt liv som har satt så dype spor.

Alle har vi en historie. Livet er på ingen måte en barmhjertig venn, og jeg er ydmyk for at noen har sår av levd liv som kanskje aldri vil kunne gro. Likevel, og i respekt for at vi aldri kan forstå og vise nok omsorg for andres følelser – livet skal leves, og ingen har fått lovnader om en perfekt dag i morgen. Vi eier som kjent ikke ikke mer enn stunden «akkurat nå», og skal vi da la historier fra i går, skygge for dagens små porsjoner av glede og lykke?

Julen hos min mor handlet aldri om overflod og pakker med ting jeg ikke hadde bruk for. Hun var sjenerøs, kunne gitt bort sin siste krone hvis det hadde gledet meg, men i stedet ødslet hun med sin omsorg, klokskap og fargerikdom. Maten var aldri tradisjonell julemat, men vi satt veldig lenge til bords, pratet, drakk god vin, pratet enda mer, delte gode historier, nøt å være sammen.  Hun som meg, forstod ikke helt denne underlige skikken med å dra et vakkert tre inn i stuen, for å la det dø. Istedet hang hun julekuler på en plante og pyntet med lys og noen engler.

Min mor likte engler bedre enn nisser. Hun likte å gi komplimenter, fordi hun da fokuserte på å finne noe bra, noe positivt, noe å rose. Selvfølgelig for å glede andre, men også for å skape glede i eget liv. Hun kunne så absolutt dele vrede, var en engasjert og temperamentsfull dame, og kunne noen ganger fryde seg med sin egne ergrelser. Meg lærte hun likevel at undring er bedre enn irritasjon. For der vil alltid finnes mennesker utenfor folkeskikken, og som kanskje også evner å såre, men bare hvis jeg tillater det. De fortjener egentlig ikke plassen verken du og jeg gir dem i livene våre.

Man må jobbe for lykken, den bor i oss alle, men trenger en invitasjon sa alltid min mor.

Jeg leste nettopp et intervju med Liv Ullmann – dama som har fått to Oscars, men aldri slapp inn på Teaterhøyskolen.

Vi lever på en fredfull liten plett på denne jorden. I landet som bruker millioner på å redde livet for spissnutefrosken. Landet der du og jeg kan sitte i timevis å se minutt for minutt med jernbaneskinner i furuskog, og kalle det underholdning. Landet der kongen tar trikken.

Kan hende har vi det ikke så verst, og snart er det jul.

Ha en snill og vennlig førjulstid og husk å være raus med deg selv.

Varm hilsen

Helene hos Sophie 🙂

 

 

 

 

Krypende julestemning

med stjerneLillestrøm pynter seg til jul. Bortimot tusen meter girlander, henimot fire tusen lyspærer, endeløse meter med glitrende lysslynger, koselige lykter, nisser i alle fasonger, Bethlehemsstjerner, snøkrystaller og stjernestøv, smykker husfasader, butikkvinduer, gater og trær.  Skaper øyeblikk av magi og inviterer oss til å kjenne litt på den berusende følelsen av barnslig forventning.

a little tendernes

I et lite hjørne av noens hjerte bor der fortsatt en liten jente eller gutt, som holder hardt på lysten og evnen til å glede seg til høydepunktet i den mørkeste tida.

For andre forbindes kanskje høytiden med noe sårt og adventstidens glitrende øyeblikk som påtrengende.

Livet selv er på en måte kjernen i adventstida, med vennskap, gleder, menneskekjærlighet, bekymringer, sorg og vemod. Alt er på en underfundig måte med, og svært ofte også i forsterket grad.  Kanskje er den viktigste juleforberedelsen å samle seg, falle til ro, og få satt livets erfaringer og opplevelser i perspektiv.

Å gi rom for, og kanskje endog finne inspirasjon til klokskap i hverandres forskjellighet.

En særs viktig tradisjon for oss som bor i Lillestrøm er julegata. Kåret til Norges flotteste ved flere anledninger, vekker den så vel stolthet som hyggelige minner.  «Julen kommer med lukten av svibler, Gryta til Frelsesarmeen og Julegata i Lillestrøm» sier alltid min mann.

julegata1

Første søndag i advent faller i år på 2.desember. Da tenner Ordfører Ole Jacob Flæten  på nytt Lillestrøms vakre julegate, med god hjelp fra vinneren av årets tegnekonkurranse i Romerikes Blad. Tradisjonen tro kommer Frelsesarmeen, Skjetten Dur & Moll, Lillestrøm Byorkester, og det blir fakkeltog til Lillestrøm Kirke, hvor vi inviteres inn til julehygge og kirkestund.

Tradisjoner hører julen til, og av respekt for disse holder butikkene stengt, og lar dagen være kjemisk fri for påtrykk fra julenissens reservestyrker i handelsstanden.

Det blir garantert høytidsstemt,  lun og vennlig stemning av eventyrlig advent.

Dagen før, lørdag 1. desember er det Bondens Julemarkedet på Torvet, og også hit kommer ordføreren, men da for å tenne julegrana på Torvet. Han får hjelp av Skjetten Dur & Moll, og selvfølgelig kan du og jeg synge med, for sangene er kjente og gir gir oss kanskje den gode følelsen av å høre til 🙂

Senere i desember blir det selvfølgelig STEMNINGSFULLE AKTIVITETER FOR STORE OG SMÅ BARN,  JULESANGER, KOR, JULEMUSIKAL, TEATER  OG UNDERHOLDNING,  SKØYTEIS – OG SELVSAGT KOMMER OGSÅ NISSEN.

Ryktet vil faktisk ha det til at det er her han bor 🙂

God advent!

Forventningsfull hilsen

Helene hos Sophie

«HVIT FREDAG» HOS SOPHIE

Det nærmer seg Black Friday både virtuelt og fysisk, i by, bygd og på nett, i kjøpesentra og handlegater over det ganske land. Du og jeg lokkes av tilsynelatende utrolige tilbud og går mann av huse for å gjøre gode kjøp, regelrett noen varp rett før jul, og selvfølgelig mener vi at vi sparer penger.

Litt rart kanskje, siden varehandelen nå mer eller mindre har «SALG» hele året, og de aller fleste av oss har skapene fulle med ting vi ikke bruker, og som vi kan hende har kjøpt på «SALG».

Undersøkelser viser at vi bruker cirka 20% av det tøyet vi har i skapet, og at 8 av 10 nordmenn mener de har for mye klær og for mange sko som ikke blir brukt.

I år som i fjor har IKEA satt foten ned for handelshysteriet, lanserer «Den store strammedagen» og slår et slag for at vi vedlikeholder og tar vare på det vi allerede har.  I fjor annonserte Handelstedet Bærum Verk med «garantert Black-Friday-Fri-Sone» og fikk stor annerkjennelse for dette. Ikke de store handelstallene, men sympati og gehør 😀

Analyser og kloke hoder anslår at «Black Friday» stjeler milliarder av julehandelen, og da er det ikke de store kjedene som blør, men de små selvstendige nisjebutikkene. Butikkene i gata, butikkene som skiller den ene byen fra den andre, butikkene vi paradoksalt nok ønsker oss flere av.  For mens de store butikkjedene flyter på volumfordeler, og får mest og størst effekt av sin markedsføring, har de små selvstendige butikkene hverken kapasiteten eller forhandlingsmakten som gjør at de kan selge varer til reduserte priser, med fortsatt svært gode kalkyler.

Vi gråter ikke for vår egen butikk. Vi er heldige. Vi har mange gode og trofaste kunder, som vet, og som setter pris på at vi er ærlige i våre prisjusteringer når vi har «SALG».  Vi gråter derimot for byene våre: For levende byrom, og for mangfoldet i byene der små spennende nisjebutikker ligger side om side med de store handelsmaskinene, cafeene, galleriene, gatemusikanten –  og gryta til Frelsesarmen nå til jul.Det fine med Lillestrøm er de små butikkene på gateplan. Butikkene du ikke finner noe annet sted i verden. Butikkene hvor du treffer eieren bak disken. Butikkene som er med på spleisen når julegata skal henges opp og tennes, eller når det er Byfest. Butikkene som tenner lyset i byens første etasje og skaper en by.

Vi bryr oss om byen vår, og tror at skal du føle at det er hyggelig å besøke byen og oss, må det være trygt og trivelig i gater og på Torv. Derfor tenner vi lys og spleiser på det er uniformerte vakter i gata. Vi samarbeider om at byen som handelssted skal være mest mulig attraktiv, og deler på de mest interessante merkene, sånn at du som kunde kan finne mer enn 300 av markedets mest kjente merkevarer her i vår lille by. Mangler noe, yter vi service og prøver etter beste evne å skaffe deg det du ønsker deg mest – fordi vi bryr oss om deg og byen vår. Byens liv blir som kjent til der mennesker møtes, og vi tror butikkens liv er en av de viktigste driverne for bylivet.

Derfor inviterer vi i år premiedryss og ekte lørdagsfølelse til alle som bruker byen vår på  «Nisjebutikkens Dag» lørdag 24. november.

Tradisjonen tro dropper vi hos Sophie også «Black Friday» og har heller en «HVIT FREDAG», der vi deler ut hvite roser til kundene våre, og serverer marsipan og hvit julegløgg.

Det er ikke det at vi ikke unner kundene noen gode kjøp. Tvert imot. Vi synes det er veldig hyggelig når noen gjør gode kjøp, både hos oss og hos andre butikker, men vi vil du skal bruke det du kjøper – enten det er på salg eller til full pris.

Vi har «SALG» to ganger i året, på sesongens varer, varer som er kjøpt inn for å selges til full pris, og hvor vi gir av vår fortjeneste, for å gjøre plass til nye varer.  Vi er også ærlige og åpne om når dette «SALGET» starter, og at vi på slutten av «SALGET» åpner muligheten for noen riktig gode kjøp. Vi er til og med åpne i tiden før «SALGET» med hva vi tror og mener vil komme på «SALG», sånn at du som kunde skal kunne velge selv.

Vi lever av gjensidighet og lojalitet. Derfor vil vi at det du kjøper hos oss er gjennomtenkt, noe du bruker, ikke noe du kjøpte fordi det var Black Friday eller på «SALG»

Håper vi ser deg på 23. november på «HVIT FREDAG»  – eller en på «Nisjebutikkens dag» lørdag 24 november. Vi, og alle de andre flotte butikkene i byen vår, er her fordi du bruker oss.

Hvit hilsen fra oss hos Sophie 😀

Julens magi – hvor ble den av?

Jeg er ingen stor bruker av kjøpesenter. Ikke fordi jeg har imot kjøpesenter, tvert imot faktisk. Jeg heier generelt på alle som skaper arbeidsplasser, og spesielt i varehandelen 🙂

Når jeg ikke så ofte legger mine fritidstimer til gatene i et senter, er det fordi jeg finner det meste av det jeg trenger i byen der jeg bor og virker, og at jeg er opptatt av det jeg liker å kalle sosial bærekraft i byene våre.

Byene våre trenger butikker, og butikkene trenger kunder. Byens liv blir til der folk møtes og skal det være trygt for folk å møtes i byens gater, må noen tenne lyset i byens første etasje.

Uansett har jeg min tannlege i et kjøpesenter. Jeg kunne selvfølgelig finne meg en tannlege i Lillestrøm der jeg bor og virker, men min tannlege og jeg har et langvarig og veldig hyggelig forhold, og det er noe personlig med det forholdet man har til sin tannlege. Så personlig at selv om jeg har to tannleger i min nærmeste familie, fortsetter jeg å bruke han jeg alltid har brukt, og som altså har sitt tannlegekontor i et kjøpesenter.

Jeg har i dag vært hos tannlegen, og tenkte i den forbindelse jeg skulle gå meg en tur i kjøpesenterets gater. Mange vil nok påstå at jeg er over snittet interessert i handel, og man finner mye inspirasjon i å se hvordan andre gjør ting.

Dagen i dag brakte veldig lite inspirasjon. Egentlig ble jeg faktisk litt lei meg. For i alle butikkene ropte «JULEN» til meg, høyt, brautende og med svært store bokstaver. Jeg er ikke spesielt glad i julen, men likevel følte jeg frustrasjon på vegne av alle som elsker adventstiden, og stresset på vegne av en bransje som sliter med konkurranse fra så vel alt vi allerede har i skapene våre, som all verdens nettbutikker. Hvor ble det egentlig av magien med jula?

Ingen høytid, kanskje bortsett fra 17 mai, er forbundet med mer nostalgi, lengsel, savn, tradisjon og minner enn julehelgen. Dessverre også svært vonde minner og skuffelser for noen, men likevel er det noe helt spesielt med våre lengsler og drømmer rundt denne høytiden.

Jeg kjenner godt voksne menn, som drar til Oslo, kun for å kjøre rulletrapp hos Steen & Strøm i desember, bare for å lokke frem den deilige, sitrende forventningsfulle førjulsstemningen de hadde som barn, når det kun var Steen & Strøm som hadde rulletrapp. Jeg har en venninne som kun spiser mandariner siste uken før jul, fordi lukten får henne til å minnes sin mors adventstradisjoner. Hun forteller gjerne, og med roser i kinnene om alle reglene hennes mor hadde før jul, og har adoptert alle til sitt eget julehus. Jeg kjenner også mange som må se «Grevinnen og hovmesteren» eller «3 nøtter til Askepott» før de får julen under huden. Min mann begynner å kjenne på advent- og julefølelsen, når det lukter av svibel i huset og han kan se Julegata i Lillestrøm lyse fra kjøkkenvinduet vårt.

Julegata i Lillestrøm tennes alltid 1. søndag i advent, og alle som har vært der og hørt sukket fra mer enn 6000 forventningsfulle mennesker når gata tennes, skjønner at folk har sterke følelser rundt julens tradisjoner.

Som ung og kreativ restaurantsjef prøvde jeg engang å gjøre «julestua» lilla-rosa og sølv, i stedet for tradisjonell rød, grønn og gull. Det ble ramaskrik fra så vel ansatte som gjester – selv fra de mest moderne og fremtidsrettede.

Slik verden har blitt med et stadig mer innfløkt konfliktbilde, og der innovasjon og utvikling ustanselig krever mer av oss, tror jeg vi mennesker finner trygghet og lykke i at noe er som det alltid var. At adventstiden egentlig handler om forventninger, savn og lengsler og julen om godt etablerte tradisjoner. For etter julen kommer det nye året, som for mange handler om nye krav og «ny start, med blanke ark og fargestifter».

Kan hende er dette også en mulighet for oss som driver de små spesielle butikkene, i ei stemningsfull julegate, i en ekte juleby.

Ingen nettbutikk i verden kan kopiere «sukket» fra 6000 mennesker når Norges flotteste Julegate tennes. Ei heller følelsen av å komme inn i en julepyntet butikk hvor det dufter av julegodt og pepperkaker, og du kanskje kjenner personen bak disken, som også kjenner tante Ågot, og hjelper deg å finne gaven dere begge vet vil glede henne. Ingen kjøpesenter kan kopiere kanefart i ei julestemt gate, barnets nesten euforiske jubelhyl når en forsiktig hånd møter en lun hestemule, tåken som lager trolldom av gatas lys eller kalde snøfnugg mot litt varme kinn.

Adventstiden handler egentlig om tradisjoner, og kanskje litt om mennesker som lengter og savner det som var. Om sakte tid, minner og refleksjon, om vennlighet i møter mellom mennesker som har tid til å hilse, kanskje slå av en prat, om forventninger og om snille langsomme dager.

Vi som driver butikk i ei gate i en by har alle forutsetninger til å gi kundene våre det adventstiden egentlig handler om – «julens magi». 

Jeg er bombesikker på at det er flere enn meg som føler på at gleden med advent forsvinner når butikkene julestemmes allerede i oktober, og hvorfor skulle de da prioritere oss kontra Black Friday hos en nettbutikk i Kina.

Hos Sophie julepynter vi butikken til 1. desember. Da er der Bondens Julemarked og julestemning på Torvet. Vi har tradisjonen tro «Hvit Fredag» 23. november og markerer sammen med andre butikker i Lillestrøm «Nisjebutikkens Dag» lørdag 24. november.

Vi håper du i år vil legge din julehandel til Lillestrøm. Fordi vi i Lillestrøm har butikkene du ikke finner noe annet sted i verden. Fordi vi vet hva tante Ågot ønsker seg og pakker inn gaven for deg. Fordi vi har Norges flotteste Julegate, beste julestemningen og skøyteis midt i byen. Fordi vi er butikkene som tenner lyset i første etasje i din lille by.

Velkommen skal du være – både nå og i adventstid 😀

Vennlig hilsen

Helene hos Sophie

 

 

SOMMERSALG HOS SOPHIE

Glade optimistiske metrologer melder fortsatt flotte sommerdager, deilig utevær og solrike sensommerdager. Fortsatt kan vi nyte livet i luftige kjoler, kjølende singletter, fargeglade bukser og åpne sandaler.

Skal vi tro på yr.no kommer ikke høsten til Lillestrøm før i begynnelsen av oktober, og håpefulle som vi kan være når vi bare vil her i Lillestrøm, inviterer vi til Sommeraktiviteter og konserter på Torvet i hvert fall ut september. Det skjer mye i byen vår hele året, og nå har Lillestrøm fått ny og flott hjemmeside, hvor man enkelt kan holde seg informert og orientert om alt som skjer.

Følg gjerne også med på facebooksiden til Lillestrøm, så er du informert om det meste

Det er herlig med sommer, og i år må man vel nesten være gartner eller bonde hvis man skal ha skjellig å klage på været. For en sommer vi har hatt 😎Hos Sophie banker likevel høsten nå forsiktig på døren. Nesten hver dag nå, pakker vi ut spennende høstnyheter i myke, deilige kvaliteter, og i farger som forfører oss til å lengte litt etter høstmørke kvelder, stearinlys, kakao og knekkebrød med brunost.

Sensommeren har sin egen nostalgiske sjarm. Hemmelighetsfullt, nesten litt fengslende inviterer den til både drømmer og melankoli i samme tanke – og hos SOPHIE ER DET SALG 😀

De som kjenner oss vet at SALG HOS SOPHIE på ingen måte er noe lureri eller salgstriks. Lekkert sommertøy må vike plassen for høstens fristelser, og siden vi har en butikk som mottar nyheter hver eneste uke hele året, er der også veldig mye flott på SALG.

Nedenfor kan du se et lite utvalg av det vi nå selger med reduserte priser.

Du er også velkommen til å følge vår salgsside på facebook, hvor vi vil legge ut nye bilder fortløpende

Velkommen til en glederik kleshandel

Sommerglad hilsen fra

Helene hos Sophie 😀

Fra Bitte Kai Rand: Fra Dolcezza:Fra duMilde: Fra Ivan Grundahl: Fra Margot:Fra Masai: Fra Oui: Fra Sandwich:Fra Sarah Pacini: Fra Thought (tidligere Barintree): Fra Zilch:

 

 

Byens stemmer.

Noen kommentarer biter man seg merke i 🌻

Som da Ella, en av våre kunder, på et av sin ukentlige besøk i butikken, sa  «Hvor skulle jeg gått, hvem skulle jeg ha snakket med, hvis denne butikken ikke var her?»  Ella ble enke for halvannet år siden. Hun bor alene, har sine vondter, men er så frisk som en frisk voksen dame kan være 🤗Hun bor fortsatt i huset hun og Dagfinn bygde, og klarer seg, men hun er ensom. Barn og barnebarn har gjort karriere og bor i utlandet, men de ringer av og til.

Hun besøker oss gjerne et par ganger i uken, på sin daglige vandring gjennom byen. Er hun ikke innom, ringer vi henne for å høre om alt er som det skal. Hun er en hyggelig dame, og samtalene med henne er alltid givende, vi tror også for henne 😉

«Dere er ikke som vanlige butikkdamer, mer som gode venninner» pleier hun si, og «uten dere hadde jeg ikke hatt så mange å dele mine tanker med»

Ella er ikke den eneste av våre kunder som stikker innom for å prate, og for å dele sine bekymringer og gleder rundt  hverdagens små og store utfordringer.  Jeg vet også at vi ikke er den eneste butikken som får besøk av mennesker som har behov for medmenneskelig kontakt, noen å prate med. Butikken(e) er for mange blitt en sosial møteplass, mer enn er sted man shopper.

Varehandelen er kanskje ikke den mest spennende, innovative og visjonære bransjen å satse på for byutviklere med fokus på vekst og arbeidsplasser. Likevel tror jeg man skal være forsiktig med å undervurdere handelens betydning for byens liv og mangfold.  Butikkenes misjon i bybildet strekker seg nok langt utover handel, og jeg tror vi også skal hente frem litt ydmykhet hva gjelder varehandelens evne til å skape arbeidsplasser- både direkte og indirekte.

I dag jobber nær på 400.000 innen varehandel. Det gjør næringen til landets største arbeidsgiver i privat sektor, også i vår egen kommune. Mange unge henter sin første arbeidserfaring her, og sper på slunken studentøkonomi med ekstrajobb i butikk. Mange av de som av plausible grunner ikke kan jobbe full tid ønskes velkommen, likeså mange av de med såkalte «hull»i sin CV.

Varehandelen er en stor og viktig næring også i et sosialøkonomisk perspektiv, og det er så visst også vår tilstedeværelse i byens første etasje.

Det skal være trygt for Ella og alle andre å gå gjennom byens gater, det skal være trygt å bo her, og ikke minst skal det være attraktivt å etablere seg med annen næring.  Derfor, selv om varehandelen kan hende isolert sett ikke bidrar til den største verdiskapningen som næring, så er det faktum at noen tenner lyset i byens første etasje viktig for å skape liv, bærekraft og trygghet til såvel bygg & eiendom som annen næring.

I en foranderlig verden, der de fleste av oss går rundt med mer informasjon i lommen enn hva president Clinton hadde tilgjengelig når han styrte et av verdens viktigste land, og der noen faktisk også bærer med seg arbeidsplassen sin i den samme lommen, og/eller muligheten til å shoppe hva de enn måte ønske seg, på prøve, fra hvor som helst i verden, 24*7, tror jeg vi alle må tilpasse oss. Opplevelsen av det helt spesielle, det unike, kontakten mellom mennesker, vennlighet, trivsel, noe vi ikke får på nettet, og eller i sofakroken hjemme, lojalitet, opplevelsen av å høre til, livskvalitet på øverste hylle – der byen som møteplass og sosial arena kanskje får sin renessanse.

Idag snakker man om «livable cities». Det krever nye tanker, fra så vel politikere og byutviklere, som butikker, gårdeiere og annet næringsliv.

Det er lov å håpe – både for Ella og for alle oss andre.

Fortsatt god sommer!

Helene hos Sophie 😀

Sendt fra min iPad

Matematikk møter kjærlighet- det er BYFEST!

Jeg kjenner mennesker som teller penger, og jeg har venninner som teller kalorier og kilo, noen teller til og med antall kilometer på sykkelsete, og barn teller gjerne pølser de har spist. En av mine venninner teller fjelltopper hun har besteget, og hun har faktisk vært på toppen det høyeste fjellet i hver verdensdel, pluss noen til. Det er imponerende!

I år inviterer Lillestrøm til BYFEST for 21. gang, og med et program som teller mer enn 130 ulike artistinnslag, arrangementer og konserter, fra mer enn 12 scener, gallerier og/eller arenaer. Det rigges til folkefest, og du og jeg kan telle jublende glede og lune opplevelser – og ganske sikkert også noen nye bekjente.  Jeg kjenner noen som traff sitt hjertes utkårede på Byfesten, og som hvert år feirer kjærligheten i Byfestrestauranten på Torvet 🙂

For egentlig er det dette Byfesten handler om. Mennesker, og mennesker som møter mennesker. Samholdet, magien, godfølelsen når vi står skulder til skulder på Torvet, og synger i kor med Loveshack, eller kanskje Di Derre   Myggen og luktene av sukkerspinn, vårruller og surt øl, i vilt samspill med noen sin litt for sjenerøse omgang med en parfymeflaske som har stått litt for lenge.  Det sies at lukt er den sansen som lettest bringer frem minner fra tidligere opplevelser. Smil, latter og øyekontakt med noen du kanskje ikke kjenner – enda.  Der mennesker møtes blir byens liv til. Det er dette det egentlig handler om, og Klovnen Knerten som hvert år forteller barna at «ingen kan være magiske hver dag».

I fjor telte Byfesten 150.000 besøkende. I år tjuvstarter vi med Nico & Vinz og Dagny allerede på onsdag, og utvider Norges største og beste folkefest med 1 dag. Det er bare å begynne å glede seg, Byfesten teller  – det er som å få glede på blå resept 😉

God BYFEST!

 

SALG HOS SOPHIE!

SALGET HOS SOPHIE STARTER TORSDAG 25. JANUAR!

VELKOMMEN TIL JUBLENDE GLAD KLESHANDEL 😀

Januar er som kjent den store salgsmåneden i veldig mange butikker.

Hos SOPHIE føler vi noen ganger på at vi kanskje skiller oss vel mye ut når vi venter med det STORE SALGET til slutten av måneden.

Tallknusere og andre kloke veiledere mener å kunne stille spørsmål ved vårt valg, og helt sikkert med så vel rette som faglig kløkt.

Lojaliteten til våre trofaste kunder veier imidlertid tyngst. Julens hyggelige utskeielser begrenser gjerne vår økonomiske frihet i januar, og flere av dere har derfor bedt oss avvente SALGET i påvente av ny lønn og ny «handlefrihet»

For oss blir det også noe nonchalant og kanskje litt kynisk å redusere verdien av gavene dere som våre kunder har gitt bort til jul.  Mange bruker tid og ressurser, vi gleder oss, pakker inn og gir bort kjærlighet og omtanke – ønsker å gjøre noe trolldomsaktig for noen vi er glade i.  Gleden av å gi er viktig for oss, og vi blir derfor gjerne litt lei oss når vi finner gaven vi la så mye mening i til nedsatt pris.

Når februar roper på våren, må likevel også vi gjøre plass til nye varer. Fortsatt lover metrologer vinteridyll og blå grader, men hos oss må lunt deilig vintertøy vike plassen for vårens fargerike fristelser. Litt glede, litt vemod, men for deg mange muligheter til gode kjøp 😀

Nedenfor kan du se et lite utvalg av det vi nå selger med reduserte priser.

Du er også velkommen til å følge vår salgsside på facebook, hvor vi vil legge ut nye bilder fortløpende

Salgsglad hilsen

Helene hos Sophie

Fra Bitte Kai Rand: Fra duMilde:Fra Margot:Fra Masai: Fra Oui:Fra Sandwich:

 

 

 

 

 

 

 

Ja til mer galskap, latter og lekenhet!

Et nytt helt år er blitt vårt, til odel og eie og med fri bruksrett til oss alle.

Det blir et godt år, skal vi tro alle dem som mener å forstå seg på økonomiske konjunkturer, samfunnsstrukturer og den slags.  Arbeidsledigheten er på vei ned, bedriftene forventer bedre inntjening, lønningene blir høyere, rentene forblir veldig lave, og det blir slettes ikke noe boligkrakk 😉

Vi har det bra her i landet, og globalt mener man også det ser bra ut.

Siden 1990 er antallet mennesker i verden som lever i ekstrem fattigdom blitt halvert. Fortsatt lever hver femte person i utviklingsland for under to dollar dagen, så vi har fortsatt en lang vei å gå, men det viser at verden tross alt er blitt mer rettferdig. Det er bra!Kloke hoder mener faktisk at du og jeg, gjennom bevisste valg som forbrukere, kan bidra til at verdens fattigdom forsvinner helt før 2030.

Av og til må vi våge noen hårete mål!

Mange av verdens miljøproblemer synes også langt på vei å kunne løses, og selv om det stadig dukker opp nye, og vi kanskje aldri kommer helt i mål her, må vi ha lov å feire våre seire. Det tror jeg vi trenger, både som mennesker og samfunn. 

Jeg er ganske sikker på at både verdenssamfunnet og livet vil by oss store utfordringer i det nye året, men der vil garantert også bli smil, latter og begeistring, seire og feire, solrike sommerdager, vakre solnedganger, herlige måltider – små øyeblikk av sorgløs lykke.

Det vil selvfølgelig, ganske sikkert også bli stunder med håpløshet, kanskje sorg og tårer. Livets krokete stier byr også på dette!

Jeg tror at også disse stundene er med på å berike våre liv. De gjør oss til den vi er, og gjør oss kanskje også mer takknemlige når dagen byr oss vennlige glimt av hverdags lykke.  Er vi heldige, kan det bli mange sånne små glimt, og aller fleste lager vi faktisk helt selv.  

Personlig er jeg opplært å lage meg sånne små øyeblikk hver eneste dag, eller som min mor likte å kalle dem «små drypp av emosjonell honning». Jeg kan love deg, når det først er der jeg har fokus, blir det veldig gjerne mange små øyeblikk – hver dag. Det ligger mye helse i dette 😀

Det kan være et smil fra noen jeg ikke kjenner, eller for så vidt noen jeg kjenner godt. Dugg i gresset, en regndråpe på nesen (jeg liker regn), en vakker blomst, kunst.Jeg elsker musikk, og noen ganger kan disse øyeblikkene være en tur med en alt for glad hund og musikk på øret. Andre ganger danser vi, hundene mine og jeg, vilt og uhemmet, til øredøvende lydnivå fra både hunder, musikkanlegg og meg. Det spruter endorfiner og alle typer lykkehormoner, også ler i hvert fall jeg over hvordan dette måtte sett ut, dersom noen hadde tittet inn vinduet eller kommet overraskende på. Øvelsen anbefales og kan garantert også gjøres uten hunder. Blir dette for mye vanvidd kan vi også tenne stearinlys, drikke en god kopp kaffe og nyte en kokosbolle på en helt vanlig tirsdag. For noen gir dette stunden verdi av både trassig galskap og lekenhet. 

Klaus Hagerup har sammen med Alf Cranner skrevet ei vise om «Den skamløse gamle damen» Nå føler ikke jeg meg som noen gammel dame, selv om der nok finnes noen som synes jeg burde det.  Skamløs er jeg veldig gjerne 😉

Hun har to liv denne damen. Et som hun har fått, og et som hun tar, hver eneste dag, når hun står opp av sin seng og møter verden. 

Vi er heldige her på denne siden av kloden, og selv om ingen av oss har noen som helst garanti for at vi får brukt hele dette nye året, så leves livet som kjent dag for dag, og dagen i dag kan vi lage til absolutt hva vi vil – i hvert fall små stunder av den 😉

Godt lekent nyttår!

Helene hos Sophie 😀