SALG HOS SOPHIE!

Bilde14Glade optimistiske metrologer melder fortsatt flotte sommerdager, deilig utevær og solrike sensommerdager. Fortsatt kan vi nyte livet i luftige kjoler, kjølende singletter, fargeglade bukser og åpne sandaler.

Skal vi tror på yr.no kommer ikke høsten til Lillestrøm før i før rundt 20. september, og optimistiske som vi kan være når vi vil her i byen, fortsetter vi med Sommerkonserter på Torvet til og med første 7. oktober 😀

Da kommer Skjetten Dur og Moll og avslutter vår sommersessong, men før det er det både NebbenfestivalenCornlisshow, Kim Larsen konsert – og masse annet gøy.Bilde1

Følg gjerne med på facebooksiden til Lillestrøm, så er du informert om det meste 🙂

Herlig med sommer 🙂

Hos Sophie banker likevel høsten nå forsiktig på døren. Nesten hver dag nå, pakker vi ut spennende høstnyheter i myke, deilige kvaliteter, og i farger som forfører oss til å lengte litt etter høstmørke kvelder, stearinlys, kakao og knekkebrød med brunost.

Sensommeren har sin egen nostalgiske sjarm. Hemmelighetsfullt, nesten litt fengslende inviterer den til både drømmer og melankoli i samme tanke – og hos SOPHIE ER DET SALG 😀

Untitled3

De som kjenner oss vet at SALG HOS SOPHIE på ingen måte er noe lureri eller salgstriks. Lekkert sommertøy må vike plassen for høstens fristelser, og siden vi har en butikk som mottar nyheter hver eneste uke hele året, er der også veldig mye flott på SALG.

Et bitte lite utvalg ser du på bildene nedenfor, men vi tør love at det garantert er gode, tidløse kjøp å gjøre for de aller, aller fleste 😉

Velkommen til en glederik kleshandelIcon-Lillestrøm

Sommerglad hilsen fra

Helene hos Sophie

Fra Bitte Kai Rand: Fra Bitte Kai rand

Fra duMilde: Fra du milde

Fra Ivan Grundhal: Fra Ivan Grundahl

Fra Masai:Fra Masai

Fra Oui: fra oui

Fra Sandwich:fra Sandwich

Fra Sidecar:Fra sidecar

Fra Surkana: fra surkana

Fra Thought (Braintree):Fra Tought

 

12

 

En smule hverdagsoptimisme

0timistJeg hadde egentlig lyst å kalle dette innlegget «død over alle dommedagsprofetier, men  «hverdagsoptimisme»er et langt hyggeligere tema.

Her sitter jeg for eksempel, har jeg utsikt over Risørs skjærgård badet i sol – nesten gullbelagt. På bordet har jeg plukket inn roser og pioner. Jeg har feriefri, vin i glasset, en stabel bøker, og en hyggelig hund i fanget. For meg er dette lykke.

Jeg har nettopp med blandete følelser slått av nyhetene. Nord Korea har skutt opp langdistanseraketter, Donald Trump svarer i kjent stil på Twitter. Sterke kontraster til min ferieidyll, og en klar invitasjon til all verdens bekymringer og dommedagsprofetier – og dem er det mange av.

IMG_6044b

Visst forstår jeg at folk blir bekymrede, redde, noen ganger sinte, og Donald Trump & Kim Jong-un er som kjent ikke vår eneste bekymring. Terror, krig, økende ungdomskriminalitet, automatisering og nedbemanning, epidemier & sykdom, forurensninger & ekstremvær. Aldri har verdensbildet vært mer komplisert, aldri har nyhetenes grusomme bilder og brutalitet kommet oss nærmere.

Kanskje er det derfor vi trenger noen stunder av hverdagslig, ukomplisert glede. Smil , latter, godlynt vennlighet og optimisme, tro på at fremtiden på ingen måte trenger å bli dyster. Snarere tvert i mot.

hvor er skyene

Generasjoner etter oss kommer til å bli klokere enn oss, akkurat som vi er klokere enn generasjoner før oss. Det levner håp!  Vi reiser mer, ser mer, sitter mer ved runde bord, leser mer, tenker mer. Teknologi, Internett og sosial medier har gjort verden til er mindre sted, mer gjennomsiktig, mer helhetlig, men også mer forpliktende for alle parter. Forskning og samarbeid over grenser har skapt og gitt muligheter vi alle kan nyte veldig godt av – også i land der åpenhet, dialog og kommunikasjon enda ikke er satt på dagsorden.

12278732_10153370016448212_5503797256713280147_n

Mange mener vi faktisk aldri har hatt bedre fremtidsutsikter. Jeg velger å tro at de har rett, og her jeg sitter å filosoferer med mitt glass vin, skylder jeg i hvert fall både meg selv og resten av verden å være ydmyk og svært takknemlig. Vi har det bra her i landet, og selv om det  aldri må bli «en hvile på laurbær», plikter vi å forvalte hverdagens øyeblikk av glede og på en måte som fremmer egen helse og velvære. I min lille verden tror jeg også dette er en kime til et mindre komplisert verdensbilde.  Lykkelige mennesker starter ingen kriger!

P1030276 (2)

God sommer😎

Helene hos Sophie

Sommeren kommer med BYFESTEN.

«Alle klager på været, men ingen gjør noe med det»

Med klingende latter, med glimt i øyet, og med bløte konsonanter prøvde min kollega i Risør å ta brodden av misnøyen til en av sine kunder. Kunden tok dessverre ikke spøken. Man spøker ikke med været på Sørlandet! Jeg lo godt, godt og lenge. Jeg ler faktisk litt fortsatt!  For er det ikke litt deilig da, at det faktisk er noen ting vi ikke styrer, noen ting vi ikke kan fjerne med Botox, noe vi bare må akseptere sånn som det er – og bare nyte livet med lave skuldre 😉hvor er skyene I år kommer sommeren med BYFESTEN! Det sier i hvert fall metrologiene, og jeg kjenner mennesker som styrer livet sitt etter hva disse vise menn og kvinner mener, tror og melder. Holder prognosene kan vi vente oss temperaturer godt over normalen- og BYFEST blir det uansett vær.Bilde1

Det er duket til fest, og vi er alle invitert 😀  Du og jeg, Hanne Boel og Postgirobygget, Unge Ferrari, Klovnen Knerten, Knut Anders Sørum, Lillestrøm Musikkorps, Et Fett Storband og Trond Granlund, Blodsbrødre og Loveshack, Superbarna og Cezinando.  Detaljert program finner du her 1b-vert

Årets Byfest er den 20. i rekken og det blir mer enn 130 ulike artistinnslag, arrangementer og konserter, fra mer enn 12 scener. Det meste helt gratis! Det må være lov å glede seg 😀musikk 3

Selvfølgelig blir det også tivoli og sukkerspinn, og markedsboder med så vel fjernstyrte teddydyr, som lakris i metervis og solbriller.

Jeg er glad for, og stolt over å bo i en by som vennlig og ujålete byr på en FOLKEFEST som inkluderer alle – uansett alder og musikksmak. I en ustø verden er det også en spe kilde til håp, trygghet og kjærlighet i dette. Der mennesker møter kultur, der musikk berører våre liv, der lune opplevelser møter jublende begeistring og byr oss øyeblikk av ekte livsglede. Der starter ingen kriger.

GOD BYFEST 😉9

Det går nok bra…

Jeg liker tåke og regnværesmorgener, men også grålysninger og soloppganger. Jeg elsker temperamentsfulle vinder, men nyter også blikkstille hav og måneskinn. Egentlig liker jeg vel allslags vær, men er ganske klar på at det beste med vinteren er livet under et ullteppe, foran peisen, med smakfull drikke, en god bok og lengselsfulle drømmer om nakne ben i åpne sko. Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg nok valgt bort blå grader og vinterlandskap, men det er mitt valg å bo i et land med 4 årstider og livet ar lært meg at å klage over været er temmelig fånyttes.

vår 2

Kan være er jeg optimist, jeg samler gleder, og liker definitivt romantikerens definisjon av et kyss langt bedre en bakteriologen sin, selv om bakteriologen, i den realistiske verden, ganske sikkert kan gjøre hevd på både fasiten og to streker under svaret.

kysset 2

Stolt som jeg er av å være nordlending, liker jeg også å skryte av at jeg tror da på sommeren. Gjerne til langt ute i november. Ikke helt realistisk selvfølgelig, men like nært fasiten som da en av mine kunder for noen dager siden, svært nedstemt og med alvorlig tonefall fastslo at «Det ble ingen sommer» Jeg holder selvsagt muligheten åpen for at hun mente akkurat denne dagen, men vi skriver april, og sannsynligheten for at vi får en riktig fin sommer, med langt flere soldager enn tåke og regnværsdager, er så absolutt tilstede – selv i den realistiske verden.

sam toft

Jeg liker ikke fotball, eller kanskje mer korrekt, spillet interesser meg ikke. Likevel liker jeg, og jeg lar meg fascinere av hva fotballen gjør med mennesker som forstår, liker og interesserer seg for sporten. Patriotisme, samhold, lojalitet, hengivenhet, lidenskap og entusiasme, heiarop og jubel. Fantastisk!  For en kraft! For en glede! Selv om jeg i min naive lille verden ikke forstår (eller vil forstå) forskjellen på jente- og guttefotball, er jeg fult i stand til å la meg begeistre over gleden og fellesskapet mange finner i å ha sitt favorittlag.  Det som likevel skuffer meg, er sutringen når dette laget taper en kamp.

Er det ikke da man stiller opp for laget sitt?!

Etter hva jeg har forstått har sesongen akkurat begynt. Det skal spilles mange kamper, og kun i noen få har man tapt! Sannsynligheten for at dette går riktig bra er så absolutt fortsatt tilstede – selv i vår realistiske verden.omsorg

Jeg liker mennesker, enten de er realister, kreative drømmere som meg selv, eller kan hende noe midt imellom.

Lykken vokser som kjent i vår egen åker, og kan ikke plukkes i fremmede hager. Likevel håper og tror jeg bakteriologen også er i stand til å nyte et kyss, og jeg er steinsikker i min tro på at vi får tidenes beste sommer, og at LSK vinner cupen 😉vår

Ha en gledelig vår 😀

Helene

Jeg er ei bra dame!

 

Hva er ditt livs høydepunkt? Ditt aller beste øyeblikk?

Jeg tror du som meg vil erfare at der er mange, og at det kan være vanskelig å rangere et av dem som det aller største eller det aller beste. Personlig er jeg ganske så sikker på at jeg fortsatt har mitt beste  øyeblikk i vente.  Dette til tross for at jeg har evnen til «å la de små øyeblikkene holde pusten» sånn at jeg kan definere dem med glede, noen ganger med jublende fryd. Jeg samler på dem, til trøst, oppmuntring og motivasjon når dagene krever meg. Jeg er nok en følelsesklump. Smil, latter og jubel sitter like løst som grunnløs sorg og salte tårer. Det finnes dager i alle regnbuens farger og nyanser, og da er det godt å ha et lager av «små og store odysseer av jubel gjemt i en skuff».

Bilde1

Jeg er sannsynligvis over halvveis i livet.  Antall dager i vente er antakelig færre, enn dager med levd liv. Det betyr forhåpentligvis ikke færre glimt av jubel og hverdagslykke. Kanskje tvert imot. Uansett, ingen eier morgendagen, og livet er alt for kort til å ikke dyrke gleden og å rette fokus mot alt jeg er glad for og tilfreds med 😀prrr

Jeg er ei bra dame!  Jeg er ganske klok, flink til å arbeide, flink til å lytte til hva andre har å si, flink til å gi andre plass. Jeg er langt over det akseptable lojal, men det er OK, for det gjør at jeg føler det godt. Jeg har ingen modellkropp, men jeg finner likevel flotte klær som gjør noe for meg – både psykisk og fysisk. Helt seriøst, jeg var engang slank og noen vil si ganske flott i kroppen, men det gjorde meg på ingen måte lykkeligere enn jeg er nå. Tvert imot. Jeg har brukt alt for store deler av mitt liv på å bekymre meg for kroppen jeg aldri har hatt, og heller aldri vil kunne få.

b33eca690ed72e7437a415108221a00f

For kropper kommer som kjent i alle fasonger. Ingen er normal, men alle er på sin måte fullkommen. Hvem vi er bestemmes definitivt ikke ut i fra den buksestørrelsen vi bruker. Likevel bruker vi store deler av livet på å forsøke å leve opp til idealer som ikke finnes.  Vi setter latterlige ord og utrolig nedverdigende navn på noen av våre kroppsdeler, og skylder på så vel ukepressen som sosiale medier for våre komplekser.  Sannheten er jenter, at ukepressen trykker det vi kjøper, og på  sosiale medier er vi selv redaktør. Vi har makt til å bestemme selv hva vil lese, skrive og ikke minst tenke om oss selv. Det er ikke alltid like lett, men ingen kan noensinne få oss til å føle oss mindreverdige uten vårt eget samtykke.

 

400526_468074389882972_192730927_n

 

Kroppsfølelsen er fundamental i våre opplevelser i og av livet. Tankene vi gjør oss om oss selv, vårt eget liv og vår egen kropp er dessverre også mange ganger avgjørende i forhold til hvordan vi møter og tenker om andre.12243545_1084888181561937_1825635265359935042_n

Forsking viser et mer en 40% av oss er misfornøyd med kroppen vår, og at dette forringer vår livskvalitet. Det blir for dumt. Vi har hatt mer enn 100 år med kvinnefrigjøring, men henger fortsatt fast i at vi ikke akseptere oss selv for den vi er.

Helt alvorlig jenter, livet er alt for alt for kort, og vi har alt for mange store øyeblikk i vente 🙂

Vi er bra damer!

God kvinnedag!

Helene hos Sophie

SALG-SALG-SALG-SALG

SALGET STARTER TORSDAG 26. JANUAR!

VELKOMMEN TIL JUBLENDE GLAD KLESHANDEL 😀

 

salgv17

Januar er som kjent den store salgsmåneden i veldig mange butikker.

Hos SOPHIE føler vi noen ganger på at vi kanskje skiller oss vel mye ut når vi venter med det STORE SALGET til slutten av måneden.

uten helge

Tallknusere og andre kloke veiledere mener å kunne stille spørsmål ved vårt valg, og helt sikkert med så vel rette som faglig kløkt._20161025_232127_kopi-2002887-8-1477430784552

Lojaliteten til våre trofaste kunder veier imidlertid tyngst. Julens hyggelige utskeielser begrenser gjerne vår økonomiske frihet i januar, og flere av dere har derfor bedt oss avvente SALGET i påvente av lønn og ny «handlefrihet» 😉

For oss blir det også noe nonchalant og kanskje litt kynisk å redusere verdien av gavene dere som våre kunder har gitt bort til jul.  Mange bruker tid og ressurser, vi gleder oss, pakker inn og gir bort kjærlighet og omtanke – ønsker å gjøre noe trolldomsaktig for noen vi er glade i.  Gleden av å gi er viktig for oss, og vi blir derfor gjerne litt lei oss når vi finner gaven vi la så mye mening i til nedsatt pris.

Når februar roper på våren, må likevel også vi gjøre plass til nye varer. Fortsatt lover metrologer vinteridyll og blå grader, men hos oss må lunt deilig vintertøy vike plassen for vårens fargerike fristelser. Litt glede, litt vemod, men for deg mange muligheter til gode kjøp 😀

Nedenfor kan du se et lite utvalg av det vi nå selger med reduserte priser.

Salgsglad hilsen

Helene hos Sophie

Fra Ivan Grundahl:Bilde6

Fra Bitte Kai Rand:Bilde1

Fra duMilde:Bilde5

Fra Oui: Bilde7

Fra Sandwich: Bilde8

Fra Braintree; Bilde4

Vi legger fortløpende ut flere bilder på vår arrangementside på facebook 🙂

Velkommen til en glederik handel 😀

 

Siste lørdagen i 2016!

blomst i sneJeg elsker lørdager, lørdagsfølelsen, følelsen av helg, stemningen i bylivet når folk har tid, atmosfæren i butikken når det skjer en kjæreste får lov til å være med, og kjærligheten, respekten den tause beundringen man kan ane når hen engasjerer seg, gir komplimenter og råd.

For meg er lørdager «bydager». Cafebesøk og kanskje litt shopping, kjenne på og nyte alle duftene av bylivet, titte innom en kunstutstilling, møte kjente – og i Lillestrøm er der alltid musikk & teater på lørdager. Jazzcafe på Fagerborg, Eftablues på Kulturpuben, Familieteater og kanskje konserter på Lillestrøm Kultursenter. Om sommeren er det også Torvkonserter på lørdager.  Det er noe med lørdager, jeg tror i alle byer, men spesielt i Lillestrøm. Det er her jeg får lørdagsfølelsen 😉

anne

Årets slutt, byr oss også en begynnelse. Blanke ark, helt nye fargestifter og jeg håper, i et stadig mer komplisert verdensbilde, mer klokskap og visdom! Vi lever i en brytningstid, og må kanskje ta noen valg. Både for oss selv, livet vårt, byen vår, landet og kanskje også verden. Skubbe oss en plass i utviklingen, engasjere oss eller la det være, men passivitet gir som kjent ingen talerstol og heller ingen påvirkningsmulighet.

i maurtua

Hverdagsverdighet handler først og fremst om friheten til å være den man helst vil være, men like mye om å ta ansvar for egen plass i det samfunnet man ønsker.

«Det gode liv ligger ikke og venter på deg i en skuff. Man må mekke det selv – hver bidige dag!»  (Nadine Hasnaoui)

Lykke er et stort, fjernt, vanskelig og kanskje litt sårt ord for veldig mange. For meg handler lykken om de små glimt av smil og latter, lunhet og varme, vennlighet og trygghet.

eg er sorg og glede

De små øyeblikkene på en helt vanlig hverdag, minutt for minutt, sekund for sekund. En morgentur med verdens herligste terrier, en kopp duftene urtete i morgenkåpe og ullstrømper, papiraviser som lukter av trykksverte, håndmalte kopphåndduker fra min manns barnebarn, steiner kysset av midtnattsol, vasket av tidens vann og hentet fra min barndoms lykkeland Mjelle, opplevelsen av å være del av noe, det glasset med grapefruktjuice min mann serverer meg hver morgen. Etter beste evne prøver jeg å samle på dem.  Skriver dem noen ganger opp i en liten bok, sånn at jeg kan ta dem frem og minnes de dagene hvor livet butter. For de kommer, og det må også være lov å være lei seg. Lov til å føle på savn, sorg, sinne, fortvilelse, avmektighet. Lov til å gråte. Lov til å være alvorsfull.

Lev livet nå

2017 byr oss garantert både muligheter og utfordringer vi ikke er i stand til å forestille oss på nåværende tidspunkt. Der blir latter, smil og glede, men også sorg og tårer. Det blir fargerikdom og mørke, sol og regn, sludd og blåst, lyse dager, grå dager, late dager, travle dager – 52 lørdager, og lørdagsfølelsen får du i Lillestrøm eller en annen by nær deg.

Godt Nytt År.

Helene hos Sophie 🙂

 

 

Ømhet for fortiden

Jeg liker advent – jeg tror bedre enn selve julen. 198630_3738780759789_182242315_n

Ventetiden, når mørket legger seg over kveldsturene og lar meg sniktitte inn til snille, vennlige hjem der man har tent lys. Jeg elsker når folk tenner lys. Inne som ute. Det gjør noe med meg. Jeg kan ikke definere hva, men kan hende er det barndomsminner, drømmer, savnet etter det som ikke ble, eller kanskje håpet for det som kan komme.

I den mørkeste tiden av året tror jeg vi trenger lyset, og for meg gir lyset og tiden også rom for ettertanke og refleksjoner. Et år er i ferd med å ebbe ut. Det gikk så fort. Hva husker jeg, hva har jeg gjort, hva har jeg lært, hva vil jeg huske om 20 år? Hjertets visdom dominerer i rommet for hva som fargelegger minnene.

1003802_669220756433873_2012994524_nEn av mine venninner har aldri sluttet å lengte etter følelsen hun som barn hadde når hun våknet opp julaften morgen. Likevel når jeg spør henne hva hun husker best fra adventstiden og julen som barn, er det ting som stemningen, luktene, maten, samværet, roen, at alle hadde tid – og at man faktisk ikke hadde lov til å gå noe sted 1. juledag.

Alt dette kan gjenskapes, og jeg tror også barnets uskyldige nysgjerrighet ligger der et sted i oss, pent pakket inn i all verdens uskrevne regler om hva som «hør seg og bør seg» i voksenverden.

For meg handler julen også veldig mye om savnet, tomrommet etter dem som ikke er her lengre, og den sørgmodige gleden over å ha noen å savne. En av mine såreste, men likevel beste tradisjoner er å stå opp tidlig julaften morgen, og mens huset og verden enda sover tenner jeg mine lys for alle de jeg savner. Både mennesker og dyr. Jeg gråter litt, smiler av de gode minnene, lengter. Vakkert, stille og nært, og i stillheten kommer gjerne julestemningen krypende 🙂Uten navn

For egentlig handler det vel ikke om glitter, gaver og snø, men om takknemligheten over å få være den man ønsker å være.

Minner, tradisjon, repetisjon. “Same procedure as last year” 😉

Ta vare på øyeblikkene!

GOD JUL 😀

Helene hos Sophiesnart jul

 

 

Tanker før verden har stått opp

Noen har sagt at «å ikke få sove er en ensom ting»

Jeg kan like denne formen for ensomhet. Kanskje fordi jeg egentlig ikke er alene. Jeg har alltid en hund sammen med meg, og hun har lært at «mors» søvnløshet ofte kan bli til lange turer før andre hunder har stått opp. Hun liker ikke andre hunder. Hun er egentlig redd dem, men det snakker vi ikke så høyt om 😉 Hun er en terrier må vite, med mot som en sulten løve, og da er det liksom litt mer uforferdet, overlegent og fryktløst at hun bare ikke kan like dem 😉in som en løve

Kan være det finnes noen på 2 ben som bruker samme taktikk. Hva vet jeg?

Uansett, akkurat nå er jeg en smule forkjølet, så det blir kokt vann med honning på meg, mens hunden lengselsfullt drømmer om liflige dufter og gress som kiler i nesen der hun har krummet seg mellom teddybjørner og puter i slagbenken. Ikke så verst hundeliv likevel, tenker jeg 😉

1

Min mann er nemlig ganske streng med hva man kan og ikke kan gjøre når man er forkjølet. Lange turer i desemberkald morgenluft er noe av det man ikke kan gjøre, Ullstrømper og kokt vann med honning er påbudt. Noen ganger tenker jeg at når min foreldre dessverre døde fra meg så altfor tidlig i livet mitt, var det flott at de sendte meg en stedfortreder 😉11

Jeg er så heldig å ha et stort kjøkken, med langbord, slagbenk og utsikt over Lillestrøm. Byen, lysene fra Norges flotteste Julegate, togene, Elvebredden KunstparkLillestrøm Kultursenter, opptil flere byggekraner. Dessverre kan jeg ikke se «Hammering Man», men «Yes to All» lyser flott til meg hver morgen, og minner meg om at jeg har noe å lære av alle mennesker jeg møter på livets kronglete sti.

Jeg tenner stearinlys, fyrer i peisen, og stemningen blir nesten magisk sammen med lysene og de forsiktige lydene av en snill liten by som er litt i ferd med å våkne, men fortsatt gjemmer seg litt i desemberblått morgenmørke.

Atmosfæren innbyr til å la avisene ligge, og la tankene flyte. Jeg lar Donald Trump, Vladimir Putin og så vel internasjonale som nasjonale utfordringer hvile for en stakket stund, og tenker på et intervju Lill Torun Kilde og Citybloggen gjorde med meg for en tid tilbake. Lill Torunn har en  veldig behagelig begavelse – både som medmenneske og journalist. Man slapper av i hennes selskap, føler seg trygg, i varetatt, og plutselig satt jeg der, i et intervju som skulle handle om handel og byutvikling, og snakket om pappan min.

pappa 2«Du skal være stolt av stedet der du bor»

sa alltid min far. Han var kanskje en av Bodøs fremste fremsnakkere, lenge før dette ble et ord i vårt vokabular.

Egentlig tenkte jeg vel ikke så mye over hva dette betød og innebar den gangen. Det føltes på ingen måte som en forpliktelse eller en belæring, men ble liksom bare med meg, som en grunnholdning, en verdi, en del av min personlighet.

For hva sier det egentlig om meg som menneske, hvis jeg stadig klager og syter over noe jeg egentlig ikke ofrer en eneste kalori for å gjøre noe med?

Min far sa også;

«De forandringer du ønsker i livet ditt, må du selv delta aktivt i»

Enkel filosofi, og selvfølgelig ikke like lett for alle å etterleve, men for de aller fleste av oss som bor i dette landet, i denne byen – og i hvert fall for meg, som er så heldig å få lov til å se en snill liten by våkne……

11

God advent 😀

Hilsen

Helene hos Sophie

 

 

 

En flott gave!

For en tid tilbake rundet jeg runde år 🙂Domkirkeodden (53)

Jeg har bursdag midt på sommeren, og har fra jeg var barn vært vant med at alle er på ferie når jeg har bursdag. Det kan selvfølgelig være den underliggende grunnen til at jeg aldri har vært spesielt ivrig på markere dagen, eller kan hende er det en form for beskjedenhet. Hva vet jeg?  Noen form for «blughet» må da også jeg være utstyrt med 😉

Uansett det handler på ingen måte om forfengelighet og/eller koketteri. Jeg trives rett og slett ikke med den typen oppmerksomhet. Behersker den ikke – og som den kontrollfreaken jeg er, blir ting jeg ikke er herre over lett litt kleint.Bilde1

Uansett hvert 10 år, forventer mine venner at jeg feirer meg selv, og siden jeg har ord på meg for å lage overraskende selskaper for alle andre, frykter jeg konsekvensen av hva som kan skje hvis jeg ikke tar regien selv. Jeg inviterer derfor hvert 10 år til midsommerfest i egen hage.

Kjedelig vil noen hevde, og i år prøvde jeg meg faktisk på et par andre varianter, inntil min mann skar gjennom, leide telt og besluttet «midsommerfest» – og sånn ble det.2

Mennesker jeg setter veldig høyt kom.  Mange var selvsagt på ferie, men mange valgte å tilbringe en fantastisk deilig sommerkveld sammen med oss – også imponerende horder med mygg. Vi hadde for anledningen gått til innkjøp av en «myggmaskin», men som en veldig god venn sa » her er det masse deilig vin i blodet, hvorfor skulle de dra et annet sted» 🙂2016-03-23 00.18.37

Uansett, mange hadde også med seg flotte gaver. Blomster, vin, masse vin, og hvis noen av dere leser dette – TUSEN MILLIONER TAKK. Det kan bli mange hyggelige kvelder ut av dette, og dere er alle hjertelig velkommen tilbake for å dele den med meg. Vin nyttes aller best i godt selskap!

Der er imidlertid en gave jeg vil trekke frem spesielt. Gaven fra mine kolleger i butikken fremstod ved første øyekast som en flott eske, vakkert pyntet med stener og hilsener, og inni  en pute med en ærfugl på.

Tankene bak, gjør imidlertid denne gaven til noe av det flotteste jeg har fått.

1

Steinene som esken var dekorert med, og som alle hadde skrevet sine personlige hilsener på,  var fra forskjellige strender i og rundt Bodø – min barndoms dal. En venninne av en av mine kolleger hadde samlet 5 kilo (!) stein. Hvitvasket av temperamentsfulle bølger på oppdrag fra stormfulle nordlandsvinder. Kysset og smekt av midtnattsol, slitt og herdet av tidens tann. Jeg vet jeg er gal, men jeg elsker hver og en av disse stenene. Noen lukter til og med  av våren på Mjelle – verdens vakreste sted for så vel øye som sjel, og som Terje Nilsen synger i sin hyllest til stedet «du må ha vært der for å forstå»

mjelle

Puten var selvsagt av ederdun, og også den har sin spesielle historie. Bildet av ærfuglen som var trykt på var av en kunstner som tillot kun et trykk. Puten var den siste hos produsenten, og ble spesielt hentet på Hvaler for å komme på mitt gavebord. Det jeg ikke tror noen av disse flotte jentene har tatt hensyn til er at den faktisk virker nærmest som beroligende vin på min til tider veldig kranglete nakke.  For selvfølgelig bruker jeg den. så mye omtanke kan ikke stå til pynt!

Bilde3Livet er for kort og hverdagene for mange. Derfor er puten med i bilen og på fly, hvor jeg alltid sovner, og våkner med en lett surmulende nakke. På hotell, hvor jeg vanligvis ikke sovner – og selvfølgelig hjemme i egen seng hvor jeg vanligvis sover godt.

Bilde2

Kan hende kommer vi alle til et ståsted i livet hvor vi egentlig ikke ønsker oss så mye. Denne gaven hadde jeg ingen anelse om at jeg ønsket meg, men du verden så dyrebar den har blitt.

Tusen takk Eva Doris, Kari, Eva, Kirsten, Grethe, Randi. Dere er alle verdt deres egen vekt i ederdun 🙂

Takknemlig hilsen fra Helene